Å ha en katt i familien kan være med på utvikle ansvarsfølelse hos unge barn på et tidlig stadie. Barn som vokser opp med dyr er ofte mer sosiale som voksne, både med mennesker og dyr. De kommuniserer ofte bedre og har mindre sannsynlighet for å utvikle allergier. Barn er ofte svært entusiastiske over å utvikle et forhold til dyr, så noen retningslinjer om hvordan dyret skal ha det kan bety mye for begge parter.

Nyfødte

Når det gjelder nyfødte barn reagerer katter ulikt avhengig av gener, personlighet og erfaringer. Det kan være lurt å holde et øye med katten den først tiden.

For at katter ikke skal bli forstyrret av omgivelsene er det viktig å holde ting i orden og ikke endre på rutiner. Ikke flytt rundt på seng, mat- og drikke skåler, kattedo etc. La disse tingene være der det er rolig.

Når barnet ditt blir en smårolling, kommer katten mest sannsynlig til å holde seg på avstand, ideelt er et sted du kan stenge av slik at barnet ikke kan oppsøkes katten, det er fint å bruke en kattegrind for å stenge av.

Kattedoen er heller ikke en lekekasse for barn og bør oppbevares tilgjengelig for katten, men utenfor barnets rekkevidde.

En nyfødt i huset kan påvirke omgivelsen både i form av lukter og annet, dette kan føre til at katten blir urolig.

Noen katter surmuler, mens andre forsøker å markere seg ved å gni seg inntil ting og etterlate lukt. Feromoner kan hjelpe katter å slappe av og kan fås hos veterinær, ved å påføre dette stoffet på forhånd kan mange problemer unngås.

Smakfulle godbiter og oppmerksomhet rundt den nyfødte er populære taktikker som også kan fungere, på denne måten assosierer katten den nyfødte med noe positivt.

Det er viktig å gjøre katten kjent med den nyfødte så den ikke tror dette er noe farlig.

Forutsigbarhet og rutiner er veldig viktig for katter, så om mulig unngå å endre disse.

Om du mistenker at det blir for mye å hanskes med katt og en nyfødt vurder å omplassere katten i forkant av fødselen.

Eldre barn

De fleste katter elsker å ha barn rundt seg, ofte fordi det fører med seg mer oppmerksomhet og kos. Men når barna begynner å bli mer selvstendige er da katten ofte mister tålmodigheten. Et krabbende eller vraltende barn kan ofte komme overraskende på, spesielt om barnet lager lyder som er ukjente for katten som gledeshyl og hvin. Det er ekstra viktig at katten din har et tilfluktsted på dette stadiet slik at den får den roen den behøver. Katter syns ikke noe særlig om å bli jaget rundt og et lite ivrig barn kan være svært forstyrrende for dem.

Foreldre burde alltid holde oppsyn med barn og katter til de er sikre på at barna er gamle nok til å forstå hvordan de skal omgås og oppsøke katten. Barn må ikke forsøke å løfte på katter før de er voksne nok til å klare å holde det selv, om de skulle glippe kan dette gi katten en dårlig opplevelse.

Noen råd

• Lær unge barn å ikke jage katten.
• Hvis dem hvordan de kan stryke katten forsiktig, små barn har ofte for vane å klappe hardt, det setter ikke katten pris på.
• Vis barna hvordan de skal kose med katten, magen kan være et fristende sted å starte kosingen, men dette er et område hvor katter er svært følsomme og ikke et egnet sted for stryking. Det er viktig å gjøre barn oppmerksomme på at katten ikke skal dras i halen. Katten liker best å bli kost med fra toppen av hodet og bakover.
• Katten må få være i fred når den spiser, går på do eller sover.
• Barn burde vaske seg på hendene etter å ha kost med katter.
• Gjør lekestunden mellom katten og barnet minneverdig.