Katte elskere er fasinert av kattens skjønnhet og eleganse, mens de som ikke fullt så begeistret for katter syns de er upålitelige og uærlige. Disse meningene kan spores tusenvis av år tilbake i tid

Det antas at katter levde i harmoni med mennesker allerede fra år 3000 f.kr. i gamle Egypt. Arkeologiske funn indikerer at den afrikanske vill katten (Felis sylvestris lybica) er en av forfedrene til dagens katter. Afrikanske villkatter lever den dag i dag som husdyr i tradisjonelle hjem. Studier gjort i Sør-Afrika har gjort det mulig å skille mellom huskatter og villkatter ved hjelp av DNA, den tradisjonelle europeiske villkatten (Felis sylvestris sylvestris), antas å ha bidratt til utviklingen av huskatten, og skiller seg klart fra de to andre.

Forskere og historikere tror at Afrikanske villkatter begynte med å nærme seg egyptiske kornutsalg som lå langs Nilen i gamle dager, først og fremst for å fange rotter og mus.

Ved å jakte på disse gangerne, begynte kattene å nærme seg mennesker.

Kattene produserte mange kattunger i hvert kull, og en menneskevant art begynte å utvikle seg.

Kattunger som ble født i menneskers nærvær hadde fra tidlig alder kontakt med vennlige mennesker, de ble tatt inn i hjemmet deres og fikk stell og omtanke.

Som et resultat av denne kjærligheten og omtanken ble katten et husdyr for egypterne.

Egypterne kalte kattene for “miw”, de sørget når kattene døde og behandlet dem som mennesker. Hunnkatter ble koblet til Sekhmet, den beryktede egyptiske krigsgudinnen. Hannkatter ble viet til solens gud, Ra. Katter ble så godt tatt vare på at man ble anklaget for å ha skadet dem om man befant seg på feil sted til feil tid. Når de døde ble de mummifsert og begravet i kister med hundrevis av andre katter.

Til tross for egypternes forsøk på å forhindre eksport av sine elskede dyr, klarte grekerne å stjele de for å få bukt med sine gangerproblemer. De første huslige kattene begynte å dukke opp i Europa omkring år 900 f.kr. Etter hvert begynte egypterne å selge katter til romere, keltere og senere andre europeere, slik ble katten spredd over hele verden.

Katten ble vanlig i Kina omkring år 500 f.kr. Til å begynne med var katten vanlig å gi som gest til keisere. Etter hvert som tiden gikk ble det tillatt for adelskap å eie dem, så prester og tilslutt vanlig mennesker. Mange katter ble blandet med lokale og noen av de rasene vi har i dag ble til. Historier om huskatter i England går tilbake til år 936 e.kr. når Howell Dla, Prinsen av Wales, innførte en lov for å beskytte dem.

Uheldigvis forandret huskattenes hell seg med årene og de ble etter hvert assosiert med ugjerninger og sykdom. I 1484 bestemte Pave Innocent VII at alle katteelskere i Europa skulle brennes på bål som hekser. Han mente at hekser hyllet Satan og at de forvandlet seg til katter på nattes tid og han forbandt dem med trolldom og djevelen. Enhver katt som kunne knyttes til en eldre kvinne ble antatt å være heksens hjelper. Alle katteeiere skulle jaktes på og dømmes som hekser, hundrevis av katter og deres eiere ble brent på denne tiden!

Kattens liv i Europa ble ikke mye bedre før omkring det 17 århundre, da ble de tatt inn i varmen som musefangere om bord på skip. I viktoriatiden hadde katter igjen blitt akseptert som husdyr og på slutten av 1900 tallet begynte rasekatter å innta utstillinger.

I 1871 ble det holdt en stor utstilling i Crystal Palace for britiske korthårede og persere.

Omkring på samme tid ble det holdt utstillinger i Ny England og USA.

Livskvaliteten til dagens katter er uten tvil bedre enn den noen gang har vært, med deres personlighet og utstråling har de kommet for å bli.