Hunder er bedre utstyrt til å takle det enn vi er. Sørg for at hun har det komfortabelt, hold øye med henne i god avstand, og grip bare inn dersom noe går veldig galt – som er usannsynlig. Rådfør deg med veterinæren så snart som mulig dersom du er bekymret for noe. Har du ingen erfaring, må du lese deg opp på hva du kan forvente under rier og fødsel, og snakke med veterinæren eller en avler på forhånd, så du er forberedt. Du kan også få mer informasjon på Norsk Kennelklubs nettsider (www.nkk.no)

Vær forberedt

Stedet der tispa skal føde, må forberedes minst to uker før fødselen er ventet. Valpekassa må være laget slik at den er lett å rengjøre og trekk og fuktighet unngås. Det er viktig at valpene ikke ender opp utenfor kassa, og tispa må lett kunne komme inn og ut. Et forslag er å ha avispapir i bunnen, dekket med en voksduk og på toppen av dette et fiberteppe, og til slutt pakker du alt inn i et stort håndkle eller laken. Ram inn leiet i en treramme med en høyde som gjør at valpene ikke kan krabbe eller falle ut. Stedet må separeres fra resten av huset og andre kjæledyr, slik at tispa får et eget, rolig sted. Valpekassa må ikke være så stor at valpene kan havne for langt unna moren, men ikke så liten at tispa ikke kan legge seg uten å risikere å klemme ned en valp.

Ideell temperatur i valpekassa er 25-30 °C de to første ukene, men varmen kan deretter reduseres gradvis til vanlig romtemperatur så lenge det ikke er trekk. Et godt tips er å investere i et termometer som brukes til terrarier for å ha kontroll over temperaturen. Nyfødt valper er ikke i stand til å regulere kroppstemperaturen selv, og er ekstremt sårbare dersom den faller. Om mulig bør du ha én del av valpekassa ved 25-30 °C og en annen del med en noe lavere temperatur, slik at tispa kan avkjøle seg. Det er en god idé å sjekke kroppstemperaturen til tispa et par uker før forventet fødsel. Dermed vet du hva hennes normale kroppstemperatur er, noe som er viktig når fødselen nærmer seg.

Her er en sjekkliste med ting du bør ha for hånden:

  • Mye avispapir
  • Sengetøy som tispa kan bite i og rive i stykker (som er naturlig atferd når hun føder)
  • Kjøkkenvekt, penn og notatblokk, slik at du kan notere valpenes fødselsvekt
  • En stump, sterilisert saks dersom du må klippe av navlestrengen
  • Nesesuger
  • Termometer
  • Bomullshansker dersom du må hjelpe tispa under riene (det kan være vanskelig å få tak på en glatt valp)
  • Mange rene håndklær for å tørke valpene
  • Klokke så du kan følge med på tiden, veterinærens telefonnummer og noe å drikke for tispa

Det er alltid lurt å ha veterinærens telefonnummer utenom kontortid, ettersom fødsler ofte skjer om natta. Det er også en god idé å informere veterinæren om når fødselen er ventet, slik at ved kommende er forberedt i tilfelle det oppstår problemer. Sørg for at du har transport tilgjengelig for å ta tispa og valpene med til veterinæren om det trengs.

Hvordan vet du at valpene er på vei?

Den siste uka av drektigheten må du begynne å ta temperaturen på hunden rektalt to ganger om dagen (be veterinæren vise deg hvordan du gjør dette hvis du ikke har gjort det før). Det første merkbare tegnet på rier er et fall i morens temperatur fra til rundt 37 °C (selv om normal kroppstemperatur kan variere litt fra hund til hund). Temperaturfallet avhenger noe av rase, slik at mindre tisper har det største temperaturfallet. Dette skjer vanligvis 12-24 timer før fødselen. Dersom ingenting skjer etter 24 timer, rådfører du deg med veterinæren. Når temperaturen begynner å øke igjen fra 37 °C, vet du at valpene bør komme når som helst.

Noen dager før fødselen kan tispa være litt rastløs og gå for seg selv og sitte stille. De 12-24 timene før fødselen kan drektige tisper slutte å spise, og vil sannsynligvis ordne med leiet sitt for å forberede det til valpene som snart kommer.

Fødselen

Det er viktig å følge med når valpene føder, så du kan gripe inn dersom det oppstår problemer. Dette gjelder særlig førstegangsfødende. For mye innblanding kan imidlertid sinke riene og gjøre hunden oppøst. Vanligvis går alt fint, så prøv å observere uten å blande deg inn med mindre det er absolutt nødvendig, og kontakt veterinæren dersom du er bekymret for noe. Begrens tilskuerne: selv om familien gjerne vil være med, kan dette gjøre moren oppøst.

Riene har tre stadier. Det første stadiet kan passere uten at du legger merke til det, men livmoren og skjeden forbereder seg til fødselen. Det forekommer kontraksjoner, men de er kanskje ikke synlige utenfra. I dette stadiet kan tispa være rastløs og urolig og også begynne å puste tungt og skjelve.

Det andre stadiet er forløsningen av valpene, og dette stadiet er av variabel varighet, vanligvis 3-12 timer, men av og til opptil 24 timer. Rektaltemperaturen vil øke til normalt igjen, og du vil se sterke kontraksjoner og klar væske fra skjeden. En valp bør fødes innen 20-30 minutter med sterke kontraksjoner og 2-3 timer fra væsken kom ut.

Grønn/brun utflod kan antyde at en morkake har skilt lag. Dersom dette observeres, bør en valp fødes innen 2-4 timer, ellers må veterinær rådspørres.

Valpene fødes vanligvis innen 20 minutter etter hverandre, men det er vanlig at tispene 'tar en pause' halvveis i fødselen og ikke anstrenger seg i det hele tatt i opptil to timer mellom valpene. Dersom du vet at tispa har flere valper og hun 'hviler' i mer enn to timer, må du kontakte veterinæren.

Du kan forvente at noen valper (vanligvis 40 prosent av dem) fødes med halen først. Dette er ikke uvanlig hos hunder. Moren vil ta seg av dem, slikke hver valp for å forsikre seg om at fosterhinnen er renset fra ansiktet deres, slik at de kan puste fritt, og bite over navlestrengen.

Dersom tispa føder for første gang, kan hun trenge litt ekstra hjelp av støtte, så vær klar til å ytre noen beroligende ord. Av og til kan det hende én trenger hjelp mens moren er midt oppe i forløsningen av nestemann. Dersom dette inntreffer, fjerner du membranen valpen er i og tørker raskt valpen mothårs ved hjelp av en ren klut (vaskefiller fungerer bra ettersom de er store nok til å dekke valpen, og ikke kommer i veien for deg). Til slutt vil energisk gniing med en varm klut tørke og varme valpen og stimulere den til å ta sitt første åndedrag. Når du gjør dette, må du holde valpen inne i kluten med magen ned og med et fast, men ikke hardt grep. Gråting renser all væske fra valpens luftveier. Har du en nesesuger, kan du bruke den forsiktig i hvert nesebor. Du kan måtte klippe navlestrengen, men husk å ikke klippe den for tett ved valpen, ettersom dette kan føre til infeksjon eller til og med døden – 3-4 cm ut fra valpens mage skal være igjen. Dersom du ser at moren prøver å tygge over navlestrengen for tett ved valpen, må du stanse henne og klippe den av selv. Dersom du ikke vet hvordan dette gjøres, bør du rådføre deg med veterinæren før fødselen for å forsikre deg om at du takler det du skal gjøre.

Dersom riene varer lenge, kan moren måtte gjøre sitt fornødende før eller innimellom forløsningene. Pass på at du holder godt øye med henne i tilfelle hun begynner å føde den neste valpen samtidig. Ta med håndkle og saks og slipp for all del ikke tispa ut uten bånd!

Stadium 3 er forløsningen av morkakene, og dette skjer vanligvis etter hver valp. Prøv å kontrollere hvor mange morkaker som er kommet ut (legg merke til om hun eter noen), slik at du vet om noen er igjen i livmoren: kontakt i så fall veterinæren ved behov. Få om mulig tispa til å la være å spise alle morkakene, ettersom dette sannsynligvis vil føre til diaré.

Etter fødselen

Etter at hele fødselen er over, må du få moren til å spise og drikke, og hjelp henne ut (selv om det kan være vanskelig). Fjern og bytt ut sølete tepper, og gi den nye familien litt tid alene.

Men dersom moren fortsatt anstrenger seg, eller ikke ser ut til å være særlig interessert i å ta seg av valpene (særlig dersom den manglende interessen varer i mer enn en time), kan det hende du må ta over – og rådføre deg med veterinæren umiddelbart. Du finner mer informasjon under punktet 'Hva du må se etter under riene'. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig at du selv oppdrar de små, som en følge av morens forsømmelse eller manglende evne til å produsere melk. Dette er uvanlig, og ved behov må du be veterinæren om råd om hvordan du best kan oppdra kullet.

Når de små er fornøyd, er de stille, bortsett fra når de konkurrerer om mat eller dersom de har kommet for langt unna moren eller søsknene.

Når fødselen er over, må tispa få ro og fred. Det må ikke komme nysgjerrige naboer eller andre for å se på valpene – det blir det nok tid til siden. Hold deg i nærheten og sov i samme rom i minst fire dager etterpå.

Mer informasjon får du av den lokale kennelklubben eller avleren.

Noen viktige ting du absolutt må unngå:

  • Ikke slipp inn andre personer eller dyr i valperommet i alle fall de første 2-3 ukene (familiemedlemmer kan være greit, men se an hvordan tispa tar det)
  • Ikke håndter valpene mer enn nødvendig de første to ukene (ikke løft dem opp av valpekassa osv., dette gjør tispa stresset)
  • Ikke ta tispa med på lange gåturer før hun viser at hun er klar – dersom hun tvinges til å skille lag med valpene, blir hun veldig stresset
  • La valpene ha fri tilgang til tispa de første ukene. Tispa vet instinktivt når hun kan forlate dem en kort periode.
  • Ikke la tispa være alene med valpene mer enn maksimalt én time de første ukene (ikke mer enn 2 timer når valpene er 6-8 uker gamle). Dersom du må la dem være alene en liten stund, bør du gjøre dette når de er fornøyde og sover. Sikre området der valpene er, så de ikke blir skadet av elektrisk utstyr osv.