Enhver veterinær vil fortelle deg at forebygging er bedre enn kuren etterpå. Så i tillegg til et næringsrikt, balansert kosthold kan du sørge for at valpen har det bra ved å sørge for regelmessig mosjon, jevnlige kontroller hos veterinæren og effektiv tannpleie.

Mosjon

Å holde seg i form er like viktig for valpen som det er for deg. Et sunt mosjonsregime vil hjelpe valpen å holde seg full av energi, holde seg i form og bygge opp et sterkt immunsystem, slik at det er mindre sannsynlig at den blir syk. Samtidig må den ikke overtrenes. Dersom du ikke er sikker på hvor mye valpen din skal mosjonere, kan du rådføre deg med avleren eller veterinæren. Dette er spesielt viktig dersom hunden er av en rase som er kjent for ortopediske problemer (f.eks. labrador retriever) eller en stor eller svært stor rase, ettersom de kan ha andre krav enn mindre eller miniatyrraser.

Til å begynne med trenger ikke valpen noe annet enn gratis leking i hagen eller parken (sørg for at den har alle nødvendige vaksiner før den slipper ut i områder der andre hunder har vært). Avleren kan gi deg et trygt mosjonsprogram dere kan følge – hvis ikke kan du be om et, eller rådføre deg med veterinæren. Bortsett fra at det holder valpen i god form, er mosjon også en viktig måte å sosialisere på og leke fritt med andre hunder og mennesker, og er en anledning til å begynne å lære opp valpen. Unngå svært røff lek, særlig med større raser, ettersom det kan skade voksende ledd.

Begynn med å lære valpen å gå riktig i bånd uten å dra, selv om den sjelden skal gå i bånd. En grime kan hjelpe deg å lære den opp på en pen måte, men ikke bruk kvelehalsbånd: de er for lengst utdaterte og kan være svært farlige, særlig for valper. Snakk med veterinæren eller hundetreneren om hva som er de beste metodene for båndtrening. Et opplæringskurs for valper er en flott måte å lære slike teknikker på, samt å møte andre valper og eierne deres. Kontakt Norsk Brukshundsports Forbund eller be avleren anbefale et lokalt kurs: kanskje de arrangerer det selv.

Husk at variasjon er livets krydder, så hold mosjonen interessant. Å labbe rundt blokka tre ganger hver morgen og kveld er kjedelig for valpen, og for deg selv. Å leke henteleker med baller og leketøy kan virkelig være med på å holde valpens interesse oppe. Ikke kast pinner, for det kan føre til alvorlige skader. Bor du ute på bygda, kan du gå langs veien for å holde valpens negler trimmet og forbedre båndatferden.

Er hunden av en rase som er vant til mye mosjon, kan du vurdere et spesifikt kurs eller en spesifikk treningsform. For eksempel er border collier gode på lydighet og agility, samt på spennende leker som flyball, og labradorer og spanieler er gode til å hente. Også terriere kan lære å bli flotte, små agilityhunder. Spør avleren om dette, eller finn en lokal treningsklubb. Dette er også en flott måte å møte andre hundeeiere på.

Vurder også andre former for mosjon. Finnes det for eksempel et hundesvømmebasseng i nærheten av deg? Noen raser, som newfoundlandere og retrievere, elsker å praktisere hundepadlingen sin. Husk at hunder kan få problemer når de svømmer i tjern/sjøer/elver/havet på grunn av dybdeendringer og strømmer, så hold dere til et hydroterapibasseng.

Veterinærbesøk

Valpen skal komme med et helsekort, ikke eldre enn en uke, med mikrobrikke, avormet og vaksinert én gang. Valpen skal også være forsikret, og du har sannsynligvis fått denne informasjonen fra avleren eller kennelen. Ved tre måneders alder er det på tide for valpen å få sin andre vaksine (parvovirus, valpesyke og parainfluensa). Vi anbefaler deg å avorme valpen én uke før vaksineringen. Når du kommer til klinikken bør du bære valpen fra bilen om mulig, og holde valpen på fanget og unna andre hunder; ikke sett valpen på vekten i venterommet, og ikke la den lukte på andre hunder. Dette er spesielt viktig dersom valpen er uvaksinert, eller ikke har fullført vaksinasjonsforløpet, ettersom den kan være mottakelig for sykdommer fra andre hunder – valpens immunsystem er fortsatt ikke fullt modnet. For å prøve å unngå negative assosiasjoner er det lurt å ta med seg noen godbiter, og be veterinæren belønne valpen under kontrollen, slik at den blir glad for å gå dit.

Ved første konsultasjon vil veterinæren gi valpen en grundig undersøkelse og diskutere vaksinasjonskrav med deg, så ta med opplysninger om eventuelle tidligere behandlinger (vaksinasjonskort bør avleren/kennelen ha gitt deg).

Regelmessige kontroller

Av og til blir valper syke. Dess før et problem oppdages og behandles, dess bedre. Det er viktig at du selv gir valpen regelmessige helsesjekker hjemme og gjør den vant til å bli undersøkt. Det er alltid best å være føre var, så dersom du mistenker at noe kan være i veien med valpen, må du rådføre deg med veterinæren umiddelbart. Her er en liste over ting du må være på utkikk etter (lista er ikke uttømmende, rådfør deg med veterinæren hvis du er i tvil):

Kroppstilstand

- regelmessig vurdering ved veterinæren anbefales, men du kan vurdere hundens kroppstilstand hjemme. La hendene løpe langs sidene og magen. Ved idealvekt bør du lett kunne kjenne, men ikke se, ribbeina, med et tynt fettlag over. Taljen bak ribbeina bør være lett synlig når du ser ned ovenfra, med magen merkbart opptrukket når du ser den fra siden.

Ørene

- skal være frie for tykk, brun (eller grønn) voks, og må ikke lukte. Valpen skal ikke skrape seg på ørene eller riste på hodet. Noen langørede raser (f.eks. cocker spaniel) har godt av jevnlig ørerensing med spesialørerensere, men rådfør deg med veterinæren og bruk alltid et produkt anbefalt av veterinæren. Ikke rens for grundig, og ikke bruk bomullspinner eller prøv å rense for dypt inn i ørekanalen, med mindre veterinæren sier det, ettersom trommehinnen kan ta skade.

Øynene

- skal være vidåpne, tindrende og klare, og ikke rennende, røde eller såre. Valpen skal ikke skygge unna for lys som om det gjør vondt for øynene.

Nesen

- det skal ikke være skorpedannelse på overflaten, og ikke rennende utflod, blødning eller fargeendring. Rådfør deg med veterinæren dersom du ser noe du er bekymret for. Det snakkes mye om ‘våthet’ i hundens nese, men dette kan variere med været, for eksempel. En svært tørr eller skorpete nese kan indikere et problem.

Pust

- dårlig ånde kan tyde på fordøyelsesbesvær eller tannproblemer. Tennene skal være hvite uten mye tannstein (som ser tykk og brun ut). Gommene skal være rosa, ikke røde eller hovne. Rådfør deg med veterinæren om regelmessig tannkontroll og lær deg hvordan du rengjør hundens tenner i tidlig alder, ettersom dette er den beste måten å forebygge problemer i framtiden på.

Hud og pels

- huden kan være rosa eller svart, avhengig av valpens naturlige pigmenter, og fri for skurvete flass eller sår. Små svarte prikker i pelsen kan indikere lopper, så snakk med veterinæren om en loppesjekk. Pelsen skal være tykk (avhengig av rase) og skinnende uten brukne hår. Hår kan mistes hele året, men det er vanligvis verre om sommeren og høsten – du trenger en god støvsuger. Alle hunder må børstes regelmessig, og dette er enda viktigere for å forebygge matt pels hos langhårede raser. Dette reduserer også mengden av hår som mistes hjemme. Håravfall skal ikke etterlate skallede flekker, og overdreven kløing bør avstedkomme et besøk hos veterinæren. Noen raser, som pudler og yorkshireterriere, mister ikke hår, men trenge rå klippes regelmessig, ofte av en profesjonell hundefrisør, så husk å ta dette med i budsjettet dersom du ikke kan gjøre det selv. De fleste hunder trenger ikke å bade ofte, men av og til (og når de har rullet seg i noe illeluktende!) er det på sin plass med en mild hundesjampo som skylles godt ut.

Neglene

- skal være glatte, og kan være hvite eller svarte. Negler som er ru og brekker lett, kan kreve tiltak. Når du sjekker neglene, må du huske på sporene som sitter på innsiden av beinet like nedenfor risten. Noen hunder har dem bare på forbeina, noen har dem både foran og bak, og noen har dem ikke i det hele tatt. Be veterinæren vise deg hvordan du klipper valpens negler, slik at du kan holde dem i god stand hjemme. Dette kan være vanskelig, så ikke prøv å gjøre dette uten at du har sett hvordan det gjøres trygt, ettersom det å klippe neglene for kort kan være svært smertefullt og forårsake blødning.

Fordøyelse

- valper kan lide av tidvis diaré og oppkast dersom kostholdet endres eller de spiser feil ting utendørs; dersom valpen er det minste deprimert eller tegnene vedvarer, må du rådføre deg med veterinæren.

Atferd

- det er viktig at valpen sosialiseres godt og læres opp til å bli et godt familiekjæledyr. Norsk Brukshundsports Forbund om kurs i ditt område. Dersom du legger merke til atferdsproblemer så som biting, tygging eller gråting når du drar hjemmefra, må du rådføre deg med veterinæren eller Norsk Brukshundsports Forbund med én gang, ettersom vanskelig atferd bør behandles tidlig, før atferden er blitt etablert.

Tannpleie

Valpens tenner og gommer er like utsatt for sykdom som dine egne, og kan bli en kilde til ubehag, dårlig ånde og til og med tap av tenner. En enkel pusserutine kan hjelpe deg å forebygge gommesykdom og tap av tenner, og startes helst mens hunden fortsatt er valp for å venne den til det så tidlig som mulig. Bruk en enzymatisk hundetannkrem fra veterinæren (med smaker som kjøtt, mint og malt) og en tannbørste designet for hunder. Ikke bruk tannkrem for mennesker.

Be veterinæren vise deg hvordan du pusser valpens tenner. Eldre hunder kan ha behov for at veterinæren ser på og renser tennene før du begynner å pusse tennene hjemme. Det er viktig å begynne rolig og unngå negative opplevelser: det tar litt tid før hunden venner seg til det, så ikke stress. Begynn med å bare løfte leppene på begge sider av valpens munn før du fortsetter å gni tennene med en finger. Deretter begynner du å introdusere en tannbørste eller fingerbørste. Ikke bry deg om å gni eller rengjøre den indre overflaten av tennene, for til forskjell fra mennesker, akkumulerer hunder plakk først og fremst på den ytre overflaten. Og etter hver rengjøring må du gi ‘pasienten’ mye positiv anerkjennelse og til og med en godbit – det har den fortjent!

Dersom hunden blir veldig opprømt av forsøk på å håndtere munnen dens (et vanlig problem når god tannpleie begynner senere i livet), kan du snakke med veterinæren igjen for å forsikre deg om at det ikke finnes eksisterende tann- eller munnproblemer som forårsaker smerte. Noen hunder tåler ikke å få tennene sine renset, og for slike hunder finnes det flere andre tilnærminger og hjelperåder: oralhygienegel, som fås fra veterinæren, som inneholder enzymer som hemmer bakteriene som er ansvarlige for plakkdannelse; tyggeleketøy og spesialsammensatt tanntyggeprodukter som er designet for å redusere tannstein og massere gommene. Noen typer tørrfôr kan også hjelpe til med å skrape vekk plakk og tannstein.

Følger du veterinærens råd og sjekker valpen regelmessig, kan mange helseproblemer unngås, og valpen vil vokse opp til en frisk voksen hund og være en god følgesvenn i mange år!