Katter er ekstremt nøye på det og vil helst gjøre sitt fornødende ute i et relativt åpent og ubrukt område. Såframt de ikke markerer (bevisst etterlater lukt for å markere territorium), dekker katter omhyggelig ekskrementene sine og går videre. Katter er ekstremt renslige dyr, og som eiere må vi sørge for at doen deres er ren og befinner seg på riktig sted for å unngå problemer.

Å be katter om å bruke en sandkasse som befinner seg innendørs, er på mange måter å be dem gå imot instinktene sine. Så det kommer neppe som noen overraskelse at de fleste problemer katteeiere rapporterer om, gjelder manglende bruk av sandkassen.

Det er viktig å ikke gi katten din noen grunn til å unngå å bruke sandkassen. Hold kassen svært ren, og sett den et rolig sted i huset, der katten foretrekker å bruke den. Det kan også hende du må bruke flere sandkasser, inkludert en på stedet som er målet.

Unngå problemer

  • De fleste kattunger kan å bruke sandkassa når du får dem – de lærer å bruke den ved å herme etter moren. For å hjelpe kattungen med å lære, plasserer du den forsiktig i kassa etter at den har spist, når den våkner, og dersom du ser at den sniffer, klør seg eller kryper sammen i en krok.
  • Velg en sandkasse som er enkel å bruke for kattungen. En plastkasse med lave sider er ideell til å begynne med; siden kan det hende du vil bytte til en dypere eller dekket kasse.
  • Ha minst én kasse for hver katt du har hjemme, pluss én. Sett hver av dem et rolig sted uten mye trafikk og med enkel tilgang.
  • Hold sandkassa unna kattens mat og vann, i et lett tilgjengelig men privat område. Unngå fuktige, mørke kjellere, fjerntliggende soverom, områder med bråkete vaskemaskiner, eller steder med mye gjennomfart (av folk eller dyr), for eksempel en krok på kjøkkenet.
  • Dersom du har mer enn én katt, må du sørge for at det er sandkasser på mer enn ett sted, ettersom slike ressurser kan bli «beskyttet», slik at en forsiktig katt kan bli hindret i å bruke kassa.
  • For eldre kattunger og voksne katter velger du en sandkasse som er dyp nok til at katten ikke søler sand når de graver, og stor nok til at de kan snu seg helt. Legg avispapir under kassa for å fange opp sand som sparkes ut.
  • Du kan bruke en åpen kasse, men for katter som vil ha mer privatliv, velger du en sandkasse med lokk med karbonfilter for å redusere uønsket lukt og sandsøl. Noen katter liker ikke dekkede kasser med trang inngang, ettersom de føler seg sårbare dersom de ikke kan se rundt seg når de er i kassa.
  • Noen katter foretrekker klumpende, «måkbar» sand framfor andre typer. Fjern den skitne sanden med en skje, slik at den gjenværende sanden blir frisk og tørr. Husk å rengjøre kassa fullstendig med jevne mellomrom, selv om du bruker klumpende sand, ettersom en «måkt» kasse ikke er fullstendig ren for katten, som har svært god luktesans.
  • Unngå parfymert sand eller fôring, ettersom det kan avskrekke katten.
  • Eldre katter kan foretrekke en mykere og mer sandaktig type kattesand, ettersom den er snillere mot artrittiske føtter.
  • Kommer katten din fra et annet hjem, er det lurt å finne ut hva slags sand de brukte der. Noen katter nekter å bruke kattesand de ikke liker.
  • Fyll kassa til dybden som anbefales av produsenten av kattesanden, og sett sandkassa på en overflate som er lett å rengjøre, eller på avispair. Bytter du fra én type kattesand til en annen, må du sjekke dybdeanbefalingene på nytt, ettersom den varierer fra type til type. Pass alltid på at katten har nok sand til å utføre normal graveatferd. Nye sandtyper kan lukte/føles annerledes, så gjør overgangen gradvis ved å blande sandtypene til å begynne med.
  • Bruker du en klumpende kattesand, må du fjerne faste klumper minst hver dag. Minst én gang i uka (oftere dersom du ikke bruker klumpende sand) må du tømme kassa helt og vaske den med varmt vann og vaskemiddel. Unngå desinfiserende midler, ettersom noen av disse er giftige for katter.
  • Dersom du er gravid må du aldri håndtere møkkete kattesand på grunn av faren for toksoplasmose.
  • La aldri katten være inne uten en sandkasse. Katter er svært renslige og vil derfor holde på urinen/avføringen, noe som er ukomfortabelt, stressende og kan øke risikoen for medisinske problemer.
  • Selv om din eldre katt vanligvis går ut for å gjøre sitt fornødende, må du ha en kasse innendørs, ettersom artrittiske katter ikke gjerne går ut, og gamle katter vil kanskje ikke gå ut i kaldt vær.
  • Avføring innendørs kan være et rent atferdsproblem, men kan også indikere et fysisk problem så som nedre urinveissykdom hos katter (FLUTD), et smertefullt og potensielt fatalt problem dersom urinstrømmen blokkeres. Denne tilstanden er knyttet til stress, så det kan hende du må undersøke kattens livsstil og kilder til stress, inkludert problemer med selve sandkassa.
  • Kontakt veterinæren dersom katten gjør sitt fornødende utenfor kassa, anstrenger seg for å gjøre sitt fornødende, bruker lang tid i kassa, besøker kassa ofte, slikker kjønnsorganene eller har blod i urinen.

Dersom katten har problemer med å bruke sandkassa eller gjør sitt fornødende på feil måte, bør du kontakte veterinæren så snart som mulig.