Å skaffe en kattunge

Uansett om du kjøper en kattunge fra en registrert oppdretter eller en vel ansett kilde, som for eksempel en venn, er det viktig å se hvilke forhold kattungene bor i. Det bør se rent ut, ikke lukte dårlig og være varmt og tørt. Moren og ungene bør ha sitt eget område, helst borte fra andre voksne katter, og det bør ikke være overfylt.

Når du skaffer deg en kattunge bør du alltid få treffe moren (det er usannsynlig at faren fortsatt er i nærheten) og de andre kattungene, sånn at du kan forsikre deg om at de har det bra og er vennlige og komfortable overfor oppdretteren. Det er naturlig for en kattemor å være litt skeptisk til fremmede som vil se på kullet, og hun bør være oppmerksom, men ikke nervøs eller aggressiv. Hvis kattungene er gamle nok, spør oppdretteren om du kan få holde dem.

Legg merke til størrelsen på moren, og forhør deg om helsen og temperamentet til foreldrene, da dette kan ha innflytelse på kattungen når den blir større.

Når du har møtt oppdretteren og er fornøyd med alt, kan du velge ut den perfekte katten. Vanligvis kan du møte de nye kattungene for første gang når de er seks uker gamle, men hvis det er mulig bør du besøke dem allerede etter tre-fire uker, sånn at dere kan begynne å bli kjent. Besøk kattungene flere ganger, og ta med deg familien sånn at de kan venne seg til alle sammen. Mange nye mennesker kan virke overveldende for en liten kattunge, derfor bør dere, hvis mulig, komme i små grupper.

Etter seks uker bør kattungene vise interesse for deg og miljøet rundt seg. De vil være nysgjerrige på å bli kjent med deg og ville utforske omverdenen. Du kan forvente at de er lekne, skøyeraktige og utadvente.

Når du bestemmer deg for hvem av dem du vil ha, unngå å velge den minste kattungen i kullet. Selv om den ofte er den søteste, kan den ofte ha helseproblemer. Ved å tilbringe tid sammen med kullet vil du også kunne legge merke til de forskjellige personlighetene. En nervøs og reservert kattunge vil sannsynligvis trenge mer sosialisering eller kan være syk, derfor bør du unngå dem. Helst vil du ha en kattunge som er selvsikker, men ikke altfor uavhengig.

Hvis du har sett deg ut en spesiell kattunge, løft den opp og klapp den forsiktig. Snakk til den med myk og beroligende stemme. Kattungen bør vri på seg og være leken, eller begynne å male.

Kroppen bør være lubben, men ikke tykk, og fri for kuler og hevelser. Se etter om kattungen har oppblåst mage. Det høres sjarmerende ut, men kan være tegn på en underliggende sykdom (inkludert parasittinfeksjon). Sjekk området rundt navlen for hevelser som kan være tegn på brokk.

Øynene bør være rene, klare og åpne, ørene bør ikke være røde og illeluktende, og bakenden bør være ren. Pelsen bør være myk og ren uten nakne eller såre områder, skorper eller svarte flekker. Dette kan være tegn på lopper, spesielt hvis katten klør seg.

Det er vanskelig å finne ut om kattungen har hørselsproblemer, men hvis du vet at rasen er i risikosonen (hvite katter er spesielt utsatt) kan du prøve å sette kattungen på gulvet og lage lyder for å fange oppmerksomheten dens. Hvis kattungen ikke responderer, kan du spørre oppdretteren om hørselen kan testes ytterligere.

Den tiden du må vente på kattungen din kan føles som en evighet, spesielt når du gleder deg så mye! Imidlertid er det viktig at den får nok tid sammen med moren og søsknene. I løpet av disse viktige første ukene lærer kattungene hvordan de kommuniserer med andre katter gjennom lek. De lærer seg å bruke kattetoalettet og å jakte. Hvis de tas bort fra familien for tidlig, kan kattungene bli nervøse og redde.

Det er vanlig å adoptere kattunger fra de er 12 uker gamle for å gi dem tid til å sosialiseres og utvikle forståelsen sin av et livlig familiehjem. Er kattungen eldre enn dette bør du være enda forsiktigere. Det kan være en grunn til at oppdretteren har holdt kattungene tilbake, noe du bør spørre om. Sen omplassering kan virke inn på hvor lett de knytter bånd til deg og venner seg til det nye hjemmet.

I noen tilfeller kan oppdretteren be deg om å vente i 12 uker for at kattungene skal bli fullt vaksinert. Så lenge kattungen har fått vokse opp i et livlig hjem hvor de har blitt godt sosialisert med for eksempel barn – noe som er fint om du har barn selv – skal ikke dette være noe problem.

Vær klar over at alderen kattungen har når du tar den med hjem, vil innvirke på hvor mange vaksinasjoner den har fått. Sjekk med oppdretteren, som vil kunne gi deg en liste over vaksinasjoner, ormekurer og loppebehandlinger som kattungen har fått eller eventuelt vil trenge.

Til slutt, før du tar din nye gledesspreder med deg hjem, bør du snakke med oppdretteren om fôringsopplegget, slik at du kan fortsette med dette mens kattungen finner seg tilrette i hjemmet ditt.

Hvis du har hjerterom for en ny katt eller kattunge som trenger et nytt hjem, kan du kanskje vurdere å omplassere et dyr fra et dyremottak som et alternativ til å kjøpe fra en oppdretter. I hele landet finnes det dyremottak som tar vare på katter som ønsker seg en ny familie.

Når du undersøker de ulike dyremottakene du kan skaffe katt fra, sørg for å vite hva du skal se etter. Hjemmene bør være varme, rene og romslige og de som jobber der bør kunne svare på alle spørsmål du måtte ha.

For å forstå hele forløpet ved omplassering kan du lese vår nyttige guide for adopsjon av katt.

Uansett om du skaffer deg en katt gjennom omplassering eller fra en oppdretter, kan dere se frem til en morsom og gledesfylt fremtid sammen!