En toypuddel er en elegant, liten hund med et slankt snuteparti og en lang hals. Pelsen er fyldig og krøllete, og den blir ofte klippet og stylet.
Toypuddel er en intelligent og lojal selskapshund med en imponerende historie, denne vakre rasen er nemlig en av de eldste i verden.
Toypuddelen er en elegant hund, kjent for sine flotte proporsjoner, slanke kroppsbygning og tett, krøllete pels som finnes i flere forskjellige farger. Til tross for at den er liten i størrelse, har en toypuddel et stolt og atletisk uttrykk, samt et livlig og intelligent blikk. Rasen deler det samme karakteristiske utseendet og pelsstrukturen med de større variantene, som dvergpuddel og storpuddel.
En tekopp-puddel ligner på en toypuddel, men er en uoffisiell variant som er enda mindre. Ofte veier de under 2,5 kg. At de er så små, gjør dem mer sårbare. De har økt risiko for helseproblemer som lavt blodsukker, og er lettere utsatt for skader selv ved mindre fall.
Toypuddel er en livlig, sosial og kjærlig rase, som både er intelligent og underholdende. Det gjør den til en herlig og morsom selskapshund. Den elsker å være en del av familiens aktiviteter og trives best når den blir inkludert i hverdagen.
Samtidig kan den være en god vakthund, som sier ifra om besøkende, uten å være aggressiv. En toypuddel knytter seg tett til eierne sine og liker derfor ikke å være alene hjemme over lengre tid.
Puddelen ble opprinnelig avlet som en apporterende vannhund. Rasen har derfor vært en arbeidshund helt fra starten av. De mindre variantene, som toypuddel og dvergpuddel, ble senere utviklet for eiere som ønsket rasens personlighet og arbeidsglede, men i en mindre størrelse.
Sirkusmiljøet var en viktig drivkraft bak ønsket om en mindre puddel. Rasens høye intelligens, treningsvilje og vennlige – og til tider nesten komiske – vesen den spesielt godt egnet til å opptre.
Frem til 1907 ble både toypuddel og dvergpuddel omtalt som toypuddel. Etter hvert som enda mindre hunder ble avlet frem gjennom selektiv avl, oppstod det en tydeligere oppdeling. De minste hundene (under 26 cm) ble betegnet som toypuddel, mens betegnelsen dvergpuddel ble brukt om hunder mellom 26 og 38 cm.
Generelt er toypuddelen en sunn hunderase, men på lik linje med mange andre raser kan den være disponert for visse helseutfordringer, blant annet:
Flere av disse helseutfordringene er arvelige, og det er derfor viktig å utføre helsetester før hunder brukes i avl.
Hvis du leter etter en liten, intelligent og aktiv følgesvenn, kan toypuddelen være det rette valget. Den ideelle eieren bør kunne dekke rasens behov for pelsstell, aktivering og mosjon. På grunn av hundens beskjedne størrelse er disse behovene heldigvis overkommelige.
Det er likevel viktig å understreke at en toypuddel har behov for både trening, daglig mosjon og mental stimulering. Uten dette kan den utvikle uvaner som overdreven bjeffing. Rasen trives best med selskap og aktivitet, ettersom det i stor grad er dette den er avlet for.
Toypuddelen passer best i et hjem der den får være hund, og hvor det enten er noen hjemme mesteparten av tiden, eller der hunden kan få bli med på rundt i hverdagen.
Oypuddelen er en aktiv og leken hund som liker daglig mosjon. Den vil typisk være fornøyd med rundt en times aktivitet om dagen, fordelt på to turer. Dessuten setter den stor pris på lek, trening, aktivitetsleker og å være en del av familiens daglige aktiviteter.
Hvis toypuddelen ikke får tilstrekkelig mosjon og mental stimulering, kan den bli rastløs, overaktiv og ha en tendens til å bjeffe mer enn ønsket.
En toypuddel kan trives både på landet og i byen. Den egner seg også godt til å bo i leilighet, så lenge den får sine daglige turer for å mosjonere og gjøre fra seg.
Små hunderaser som toypuddel har et raskt stoffskifte, noe som betyr at de raskt forbrenner energi. Samtidig har de små mager, og derfor behov for å spise mindre porsjoner flere ganger om dagen.
Fôr til små hunderaser er spesielt utviklet med riktige mengder av viktige næringsstoffer og mindre fôrkuler som passer til små munner. Det fremmer også tygging og bidrar til en bedre fordøyelse.
Toypuddelen røyter ikke, og tåles derfor ofte bedre av personer med allergi. Til gjengjeld krever pelsstellet en del tid og innsats. Som regel vil det være nødvendig med besøk hos en profesjonell hundefrisør, kombinert med regelmessig børsting hjemme.
Den tette, krøllete pelsen bør børstes omtrent annenhver dag med egnet børste og kam for å unngå floker, og for å holde pelsen myk og velpleid. En populær klipp er den såkalte «puppy cut», som er kort og enkel å vedlikeholde. Man kan også velge en «bamseklipp», som gir et mer rundt og bamseaktig utseende. Regelmessig profesjonell klipp og stell hver 5. til 8. uke bidrar til å bevare pelsens helse og form.
I de kaldere månedene kan det være en fordel å la pelsen være litt lengre for å gi ekstra varme. Det er også viktig å sørge for at hunden blir tørket grundig etter turer for å unngå at den blir kald, eller får hudirritasjoner. En hundefrisør kan dessuten gi råd om riktig pleie av ørene.
Toypuddelen er en drøm å trene, ettersom den er intelligent, lærenem og elsker å samarbeide med eieren sin. Det er ikke bare hverdagslydighet den utmerker seg i, rasen har også talent for ulike hundesporter som mini-agility og rallylydighet.
Trening og samarbeid med eieren er ikke bare gøy for toypuddelen, men også viktig for dens velvære. Det bidrar til å holde den mentalt stimulert, noe som igjen sørger for at hunden oppfører seg rolig og avbalansert.
En toypuddel kan være en fantastisk familiehund, men passer best for familier med litt eldre barn og en roligere hverdag. Særlig som valp er den svært liten og kan lett komme til skade ved vill eller uforsiktig lek.
Selv om mange hunder anses for å være gode med barn, er det viktig at både hunder og barn lærer å omgås hverandre på en trygg og respektfull måte. Hunder og små barn bør aldri være alene sammen, og det bør alltid være en voksen til stede ved kontakt mellom hund og barn.
Pudler er generelt kjent for sine oppsiktsvekkende frisyrer, spesielt de man ser på utstillinger. Men de karakteristiske klippene har faktisk et praktisk opphav. Siden pudler opprinnelig ble brukt som apporterende vannhunder, kunne den tykke pelsen lett bli tung og full av vann, noe som gjorde det vanskelig for dem å svømme.
Løsningen var å klippe av det meste av pelsen, men beholde pelsen rundt vitale organer for å holde hunden varm, samt rundt ledd og utsatte områder for å beskytte mot skader.
