Labrador retriever

Opprinnelse

Labrador retreiver oppstod ikke i Labrador, men på kysten av Newfoundland på 1600-tallet. De ble opplært til å hente fiskenett fra iskaldt vann for fiskerne, og ble på begynnelsen av 1800-tallet brakt til Poole Harbour i Storbritannia. De var så attraktive at fiskerne fikk en haug tilbud fra engelskmenn som ville kjøpe dem. Rasen ble øyeblikkelig populær som jakthund. Jarlen av Malmesbury lot seg også fascinere av disse hundene, som på den tiden var kjent som Saint Johns rase, og han begynte å drive oppdrett med rasen under navnet labrador (eller "labs").

Personlighet

Labrador-rasen er definitivt blant topp tre når det kommer til å velge en familiehund – så lenge dere liker litt mosjon! Dette er vennlige, godmodige hunder som er kjærlige med alle. De er sosiale hunder som tilpasser seg lett, og som kan knytte seg tett til andre dyr og barn. De er tålmodige og tilgivende, men dette må aldri utnyttes. De er ekstremt lojale og elsker å være med i alle aspekter av familielivet. Labradorer vil bjeffe for å varsle om fremmede, men vil ønske dem velkommen med åpne armer.

Helse

Som mange andre raser kan den lide av ulike arvelige øyetilstander og hofte- og albuedysplasi (en leddtilstand som kan være smertefull og føre til mobilitetsproblemer). Test av øyne og vurdering av hofter før avl er derfor viktig.

Mosjon

Labradorer tilpasser seg ganske enkelt til den tiden du har mulighet til å lufte dem, men husk at de trenger en del mosjon – et par timer om dagen er ideelt for en frisk voksen hund. De elsker ganske lange turer med mulighet for å løpe fritt uten bånd. De elsker å hente ting og å være i vannet, så vær ekstra forsiktig når dere er i nærheten av vann. De er tilbøyelige til å legge på seg, men dette skyldes ofte mangel på mosjon og at de er glad i mat.

Ernæring

Store hunderaser har større appetitt og trenger også en annen balanse mellom næringsstoffer, herunder mineraler og vitaminer, enn mindre raser. Labrador har en tendens til oppblåsthet og mageproblemer; mindre, hyppigere måltider kan bidra til å minimere denne risikoen.

Stell

Labradorens pels krever lite stell. Pelsen er tykk og tett med en værbestandig underpels, og er lett å stelle med en gjennombørsting en gang i uken, og mer regelmessig oppmerksomhet i perioder med røyting.