Shiba er en robust, mellomstor hund av spitz-type (dvs. reiste ører, tykk pels og krøllet hale). Dette er en mindre versjon av akita, og voksne hanner har en høyde på rundt 39.5 cm og voksne tisper på 36.5 cm. Den tykke, myke underpelsen er dekket av en hard, rett overpels som kommer i rød, rød sesam (rød med svarte dekkhår), svart og brun, eller hvit.
Japansk shiba er en årvåken, aktiv og vennlig hund, og kan være nokså selvstendig og ofte ha et sterkt jaktinstinkt. Tidlig grundig sosialisering er viktig, spesielt for at de bedre kan omgås sosialt med andre hunder. Et uvanlig trekk ved rasen er "shiba-skriket" – en høy lyd som sendes ut når hunden er opphisset eller oppspilt.
Shiba er avlet frem for å jakte små byttedyr i de japanske fjellene og er en mindre versjon av akita. Shiba Inu betyr faktisk "liten hund". Shiba er en av de eldste kjente rasene og kan dateres tilbake til 300 år f.Kr., men døde nesten helt ut under andre verdenskrig. Det lille antallet hunder som overlevde bombeangrepene og epidemier ble avlet for å redde rasen.
Shiba er en generelt sunn og robust rase. Som for mange andre raser kan enkelte arvelige øyetilstander oppstå, og avlshunder må få øynene testet regelmessig.
Omtrent en time daglig mosjon er nødvendig. På grunn av deres potensielle ønske om å jage må du sørge for at du har en pålitelig tilbakekalling før du slipper dem løs uten bånd, og at dere bare trener i trygge, lukkede områder.
Hundens diett må ha den rette balansen mellom alle hovedgruppene av ernæring, inkludert konstant tilførsel av friskt vann. Det er også viktig å gjennomføre regelmessige kroppskontroller, for å sikre at hunden holder seg i toppform. Husk å mate den minst to ganger daglig og i samsvar med retningslinjene for det spesifikke fôret.
Shiba er en veldig renslig rase – faktisk steller den seg selv akkurat som en katt. Pelsen trenger imidlertid børsting rundt en gang i uken, og når hår faller av, vil du innse hvor tykk underpelsen egentlig er!
Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig – og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.
