Keeshond har typiske spitz-trekk: et revelignende ansikt, små reiste ører, en tykk pels og en busket hale som krøller over ryggen. Voksne hanner har en høyde på ca. 46cm og veier 16–18kg. Pelsen er en kombinasjon av svart og grått, og den myke, tykke underpelsen er kremfarget eller blekgrå.
Keeshond er nært knyttet til pomeranian og andre spisshundraser fra Nord-Europa, og har navnet sitt fra Kees de Gyselaer, lederen av det nederlandske patriotpartiet på 1700-tallet. Hunden ble gjerne holdt av vanlige arbeidsfolk og er også kjent som nederlandsk lekterhund, da den bodde og jobbet på lektere, som vakt- og selskapshund.
Keeshond er generelt en sunn rase. Rasen har et par kjente arvelige lidelser – epilepsi og et hormonproblem (primær hyperparathyroidisme). Genetiske tester er tilgjengelige for begge disse lidelsene og bør utføres for alle avlshunder.
Keeshond trenger omtrent en time daglig mosjon, og denne travle hunden vil også trives i sin selvutnevnte rolle som vakthund, patruljerende rundt huset og hagen. Pass på at bjeffingen ikke forårsaker problemer med naboene, da den kan ha en tendens til å varsle om alt den hører når den er utendørs!
Hundens diett må ha den rette balansen mellom alle hovedgruppene av ernæring, inkludert konstant tilførsel av friskt vann. Det er også viktig å gjennomføre regelmessige kroppskontroller, for å sikre at hunden holder seg i toppform. Husk å mate den minst to ganger daglig og i samsvar med retningslinjene for det spesifikke fôret.
Den tykke pelsen er fyldig og kan være tidkrevende å holde i orden. Daglig børsting vil hindre floking og forhindre at pelsen blir uhåndterlig og et evig slit.
Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig – og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.
