Japanese chin

Opprinnelse

Den opprinnelige japanske chin-hunden antas å ha sin opprinnelse i Kina og har sannsynligvis kommet til Japan som en gave til keiseren fra det kinesiske hoffet. Som selskapshunder ble de avlet frem i liten størrelse for å få plass i kimono-ermene til de kongelige og adelige damene. Noen hunder ble gitt som gaver til kongelige ambassadører, og portugisiske seilere kan ha introdusert eksemplarer av rasen til Europa på 1700-tallet. Men det var først mot slutten av 1800-tallet de begynte å få en viss utbredelse, hvoretter de raskt ble populære.

Personlighet

Japanese chin ble avlet frem til å være en selskapshund gjennom århundrer og er en glad, vennlig, kjærlig liten hund som trives i menneskelig selskap og hater å være alene for lenge av gangen. Den elsker barn, men er på grunn av størrelsen best egnet i et hjem med eldre barn, der det ikke er fare for at den blir skadet ved et uhell.

Helse

Det flate ansiktet betyr at rasen kan være mer utsatt for pusteproblemer. Overtrening og overoppheting bør derfor unngås. Som mange andre små raser kan de lide av kneskåler som kommer ut av ledd.

Mosjon

Japanese chin trenger ikke spesielt mye daglig mosjon – omtrent en halv time om dagen vil være tilstrekkelig. Ikke tren den i svært varme temperaturer, da den kan utvikle pustevansker på grunn av den flate nesen og det flate ansiktet. I stedet bør den tas med på tur tidlig morgen eller om kvelden når det er kaldere.

Ernæring

Miniatyrhunder har rask metabolisme, noe som betyr at de forbrenner energi raskt, selv om deres små mager betyr at de må spise lite og ofte. Mat til små raser er spesielt designet med passende nivåer av sentrale næringsstoffer og mindre biter som passer for små munner. Dette oppmuntrer også til tygging og forbedrer fordøyelsen.

Stell

Japanese chin har en lang pels som må stelles to eller tre ganger i uken slik at den holder seg uten floker. Sørg for at hjørnene av øynene holdes rene; tørk dem med litt fuktig bomull om nødvendig. Interessant nok betyr "chin" "katteliknende", og disse hundene rengjør ofte ansiktene sine med potene, akkurat som katter gjør.