Langhåret dachshund, ofte forkortet til langhåret dachs, er en mellomstor hund med korte ben. Den blir vanligvis omtrent 35 cm høy og veier mellom 9 og 12 kg som fullvoksen.
Pelsen er myk og glatt eller lett bølget med et vakkert beheng på ørene, halen og baksiden av bena.
Rasen finnes i mange farger, men på grunn av helsemessige hensyn er ikke alle varianter godkjente.
Det finnes ulike typer dachshunder. Felles for dem alle er en kroppsbygning med korte bein, lange kropper og lange snuter. Det som skiller dem pelsstell, temperament og deres foretrukne omgivelser.
De korthårede variantene krever minst pelsstell. De strihårede må stusses regelmessig, mens langhårede dachshunder har behov for hyppigere børsting – men disse er ofte de roligste og mest avslappede variantene.
Strihårede dachshunder er typisk modigere og kan på mange måter minne om en terrier, mens korthårede dachshunder ligger midt imellom de to når det gjelder energinivå og selvtillit.
Fargene på langhårede dachshunder spenner fra lyse nyanser som krem eller blond, til varmere toner som gyllen, rød og sjokolade. De finnes også i mørkere varianter som sort-og-tan.
Sjeldnere farger som blå og Isabella har et dempet skjær av grå eller fawn, mens mønstrede pelsfarger viser lysere flekker på en mørkere bunnfarge. Lysere pelsfarger kan falme i solen og krever ofte mer skånsomt pelsstell, samt ekstra oppmerksomhet på huden sammenlignet med mer intense pigmenter.
Rasestandarden godkjenner ensfarget rød, samt sort-og-tan eller sjokolade-og-tan. Mønstrede pelsfarger tillates bare når de forekommer på godkjente bunnfarger. Kremfarget godkjennes hos noen miniatyrvarianter, mens blå og Isabella betraktes som uønsket og er ikke tillatt på utstilling.
Langhåret dachs er en modig og livlig hunderase med sterk personlighet. Den sies å være roligere enn både den korthårede og den strihårede dachshunden, men den har beholdt rasens selvstendige og til tider sta vesen. Denne rasen er kjent for å være svært lojal og godmodig.
Dachshunden er en dyktig sporhund, men fungerer like godt som en kjærlig og vennlig familiehund. Dens bakgrunn som jakthund gjør imidlertid at den har lett for å bjeffe og lage litt lyd.
Opprinnelsesland: Tyskland
Dachshunden kan spores helt tilbake til 1400-tallet i Tyskland. Den ble så brakt til Storbritannia av prins Albert, dronning Victorias ektemann.
De korte bena gjorde det mulig for hunden å følge grevlinger og andre dyr under jorden, der den bjeffet høyt for å vise jegerne hvor byttet befant seg.
I løpet av 1800-tallet ble rasen svært populær i både Storbritannia og USA. Under første verdenskrig mistet den derimot litt av statusen på grunn av sin tyske opprinnelse.
I dag er dachshunden igjen en høyt elsket familiehund, og den langhårede dachshunden regnes som spesielt elegant og vakker.
Det vanligste helseproblemet hos dachshunder er ryggproblemer, på grunn av deres lange kropp. Hjerteproblemer forekommer også relativt ofte i rasen.
I likhet med mange andre hunderaser kan arvelige øyesykdommer forekomme, og avlshunder bør derfor regelmessig gjennomgå øyeundersøkelser.
Dachshunden passer best med en aktiv og energisk eier. Til tross for de korte bena er det en hund med masse energi, men den kan ha behov for å bli båret over hindringer.
Rasen er intelligent og har både stor lyst og evne til å løse oppgaver, noe som bør stimuleres. Krevende aktiviteter med passende utfordringer passer derfor godt til denne rasen.
Dachshunden har vanskelig for å gå opp og ned trapper, og trives derfor best i hjem uten flere etasjer.
Av dachshunder krever den langhårdede varianten mest pelsstell. Den myke, glatte pelsen er lengre på brystet, magen, halen og baksiden av bena. Disse områdene er derfor spesielt utsatt for floker hvis de ikke børstes grundig minst tre ganger i uken.
På grunn av de korte bena er kroppen også lavt over bakken, noe som gjør at pelsen lett samler rusk og rask på tur. Derfor bør pelsen sjekkes når dere kommer hjem. Ørene og mellom tredeputene bør også sjekkes regelmessig, og vær forsiktig når du løfter hunden din.
Den langhårede dachshunden har nytte av regelmessig børsting for å løsne eventuelle floker. Du kan med fordel gre pelsen på ørene, brystet, magen og halen ordentlig igjennom med en kam. Børsting anbefales tre til fire ganger i uken for å forebygge floker. På våren og tidlig høst røyter hunden underull, da anbefales daglig pelsstell. En mild flokespray kan hjelpe med å beskytte pelsen – særlig bak ørene, der det raskt kan danne seg floker.
For et ekstra velstelt utseende, er det vanlig med en lett stussing rundt poter, kjønnsorganer og hale. Mange profesjonelle hundefrisører tilbyr også populære stiler som stussing av behenget, noe som bevarer pelsens naturlige flyt samtidig som tyngde og floker reduseres.
En langhåret dachs har behov for minst en times daglig mosjon. Før du slipper hunden løs, er det viktig at den kan innkalling. Den har nemlig en tendens til å følge instinktene sine, og kan bli fristet til å snuse seg inn på trange steder, eller grave seg under gjerder.
Selv om en dachs ikke er en stor hund, har den en lang rygg som er utsatt for skader. Derfor bør det tas noen forholdsregler som ekstra trinn eller ramper for å unngå at den hopper opp på eller ned fra møbler.
Turer opp og ned lange trapper bør unngås. Derfor er rasen best egnet til boliger på ett plan. En liten til mellomstor hage er fint, så lenge hunden får varierte turer i tillegg.
Dachshundens kosthold bør ha god balanse mellom alle de viktigste næringsstoffene, og den skal alltid ha tilgang til friskt vann. Det er viktig å følge med på hundens vekt og kroppsform for å sikre at den holder seg i sunn og god form.
Hunden bør fôres minst to ganger daglig, og du bør alltid følge fôringsveiledningen på emballasjen. Det er spesielt viktig å unngå overvekt hos denne rasen, ettersom ekstra kilo gir stor belastning på den lange ryggen.
Se vårt utvalg av hundefôr til små og mindre hunderaser.
Langhåret dachs er ikke nødvendigvis den enkleste rasen å trene, men den kan lære grunnleggende ferdigheter uten problemer. Med tålmodig og positiv trening kan hunden lære innkalling, å gå pent i bånd og å falle til ro.
Rasen er som regel vennlig, men det er viktig at den sosialiseres med både mennesker og andre kjæledyr fra tidlig alder.
For familier med eldre barn eller familier uten barn, er langhåret dachs en egnet familiehund. På grunn av den lange ryggen er den spesielt utsatt for skader. Hundens lave høyde og beskjedne størrelse gjør at små barn ofte blir fristet til å prøve å løfte den, eller at de leker for voldsomt med den – og det er noe hunden ikke vil finne seg i.
Selv om mange hunder anses for å være barnevennlige, er det viktig at både hunder og barn lærer å omgås hverandre respektfullt og trygt. Hunder og små barn bør aldri etterlates alene sammen, og all kontakt bør alltid skje under tilsyn av en voksen.
