Sorry, you need to enable JavaScript to visit this website.
Your Pet, Our Passion.
Slik takler du overdreven bjeffing

Slik takler du overdreven bjeffing

4 min read
According to the World Health Organization, is "a state of complete physical, mental and...Read more
Lorem ipsum

Hunder bruker ikke stemmekommunikasjon i samme grad som mennesker, men stemmen utgjør likevel en viktig del av hvordan den uttrykker seg og følelsene sine til andre hunder og til menneskefamilien.

Stemmerepertoaret til en hund er mye mer enn bare ”voff”. Hundevennene våre bruker ynking, piping, uling, knurring og hyling når de kommuniserer. Enkelte liker til og med et dypt og hjertelig sukk!

Det er mange årsaker til at hunder bjeffer, men husk at selv om bjeffing kan virke overdreven for oss, er bjeffing av alle typer en del av hundens natur! Bjeffing som virker overdrevet kan være forårsaket av et separasjonsrelatert problem, eller hunden forsøker kanskje å fortelle deg at det er noen ved døren, eller hvis dere leker kan det hende den bjeffer for å si at den storkoser seg. Hvis du har mer enn én hund, skal det ikke alltid mye til før den ene setter den andre i gang.

Enkelte hunder kan derimot bli overopprømt og kan fortsette å bjeffe i lang tid for eksempel etter at postmannen har dratt, eller etter at dere har lekt med ball, og til og med når du har bedt den om å være stille. Dette kan være plagsomt, særlig hvis du har nære naboer.

Vanlige feil som eiere gjør når de håndterer en hund som bjeffer for mye

Den mest naturlige responsen for mange eiere som har bjeffende hunder er å rope litt høyere og gi den beskjed om å tie. Men dette kan føre til at hunden føler seg truet, eller den tror kanskje at dere ganske enkelt bjeffer sammen.

Det finnes mange produkter på markedet som er utviklet for å roe ned overdreven bjeffing og berolige hunden, slik som anti-bjeffehalsbånd som gir et lett elektrisk støt eller en ileluktende spray. Vi anbefaler ikke silke da de er for aggressive og ubehagelige, og undertrykker hundens naturlige atferd og behov for å kommunisere. I tillegg vil illeluktende spray-halsbånd fortsette å straffe hunden din lenge etter at den har sluttet å bjeffe, da lukten vil henge i hundens ømfintlige nese.

Slike straffemetoder med halsbånd vil ikke takle den underliggende grunnen til bjeffing, og hunden din vil få utløp for frustrasjonen på andre måter, for eksempel med å tygge på møbler eller sin egen kropp. Forsøk i stedet å finne ut hvorfor hunden din bjeffer. Er det for å varsle deg om noe? Bjeffer den på grunn av frustrasjon eller kjedsomhet, eller for å få oppmerksomhet? Bjeffer den fordi den er alene og prøver å rope deg tilbake? Når du har identifisert årsaken, kan du begynne å jobbe med treningsteknikker som vil bidra til å takle problemet på lang sikt.

Slik unngår du at hunden bjeffer i huset

Sørg for at hunden får masse mosjon. En sliten hund er som regel en stille hund, tross alt! Det kan også være nyttig å begrense tilgangen til vinduer, gjerder og glassdører, slik at den ikke kan hisse seg opp over noe den har sett ute, selv om det bare dreier seg om en bil som kjører forbi.

Ellers omfatter trening for å få hunden til å slutte å bjeffe, særlig innendørs, vanligvis teknikken ‘gi hals! og ti!’ som best starter med å lære hunden å bjeffe på kommando. Her viser vi deg hvordan:

  • Be om hjelp fra en treningspartner, og be vedkommende om å stå utenfor inngangsdøren mens du og hunden din er inne i huset.
  • Be hunden din om å ‘gi hals’, og på dette tidspunktet bør vennen din ringe eller banke på døren.
  • Dette bør få hunden din til bjeffe, og når den gjør det gir du den en godbit og masse ros.
  • Øv dere en stund på dette, lite og ofte på ulike steder, og snart vil hunden din bjeffe når du sier “gi hals”, uansett om det er en person ved døren eller ikke.

Nå som du har lært den pelskledte vennen din å snakke er det på tide at den lærer å tie!

  • Begynn med å be hunden om å gi hals og gi den muntlig ros når den gjør det.
  • Si deretter “ti!” og avled oppmerksomheten fra bjeffingen ved hjelp av en herlig godbit eller en favorittleke. Hunden kan ikke bjeffe og utforske godbiten samtidig, så den vil slutte å bjeffe. Når de gjør det gir du den masse ros – og godbiten, selvsagt!
  • Gjenta teknikken lite og ofte så vil du snart kunne bremse bjeffingen med en enkel kommando.

Slik unngår du at hunden bjeffer i bilen

Bjeffing i biler er et vanlig problem. Hunder vil bjeffe for å beskytte et midlertidig territorium (spesielt hvis bilen er parkert og det er folk som går forbi), fordi de er frustrert over at de ikke kan løpe etter alle tingene som suser forbi, eller ganske enkelt fordi de vet at en biltur betyr en spennende tur i parken, eller kanskje en mindre spennende tur til veterinæren!

Hvis du har mestret teknikken “gi hals og ti” hjemme, men hunden fortsatt blir uregjerlig i bilen, må du gjøre hva du kan for å få bilen til å virke mer normal og hverdagslig, slik at den ikke bare forbindes med oppspilthet. Start ved å la hunden sitte i bilen med en tyggeleke. La motoren være av i starten, og gjør deretter det samme med motoren i gang. Så snart hunden din kan sitte rolig i bilen med motoren i gang, kan du ta den med på en svært kort kjøretur, men stopp så snart den bjeffer, og fortsett bare når den har roet seg ned.

Dette vil kreve en del tid og tålmodighet, men holdt ut! Den vil skjønne hva du vil, før eller siden.

Hvis hunden din er spesielt opprørt over synet av andre biler eller personer, kan du forsøke å dekke til reiseburet hvis den er vant til å reise i bur eller hvis den passer i fotområdet til passasjersetene kan den legge seg der. Men husk at sikkerheten kommer først! En opprømt hund kan være svært distraherende for føreren, så sørg for at hunden er godt sikret mens dere kjører.

Hvis overdreven bjeffing vedvarer

Hvis du virkelig ikke finner ut hvorfor hunden din bjeffer så mye, eller hvis den plutselig endrer uttrykksmåte, er det definitivt lurt å ta den med til veterinæren bare for å sikre at det ikke finnes en underliggende årsak til bjeffingen. Hvis det ikke foreligger en underliggende medisinsk årsak, kan veterinæren henvise deg til en atferdsspesialist som kan være i stand til å hjelpe. For mer informasjon og atferdsspesialister, ta kontakt med The Association of Pet Behaviourists and Trainers eller Association of Pet Dog Trainers.