Pomeranian

Pomeranian

Den fine lille pomeranian-hunden glitrer av karakter og vennlighet. Den ser ut som liten rev med sin ytterpels med lange, oppreiste hår, og en tykk underpels som gir den et slags dunball-aktig utseende. Pelsen kommer i en rekke attraktive farger (se rasestandarden for fullstendige detaljer). Voksne hunder har en høyde på 18–30 cm avhengig av kroppsbygning og type. Den ideelle høyden for voksne hanner er 1,8–2 kg og for tisper 2–2,5 kg.

  • Hund som egner seg for førstegangseiere
  • Grunnleggende trening påkrevd
  • Jeg liker rolige spaserturer
  • Mindre mosjon
  • Liten toy-hund
  • Noe sikling
  • Krever daglig pelsstell
  • Ikke-allergivennlig rase
  • Svært høylydt
  • Vakthund. Bjeffer og varsler
  • Fabelaktig sammen med andre kjæledyr
  • Flott familiehund

Opprinnelse

Pomeranian-hunder (eller "poms") stammer nesten helt sikkert fra arktiske sledehunder og er trolig i slekt med keeshond, norsk elghund og samojed. Den første pålitelige nedtegningen av rasen er fra Pommern-regionen ved Østersjøen og dateres til 1800-tallet, selv om disse hundene var mye større (rundt 13 kg). Kull på rundt 10 valper ble født, og de minste hundene av disse ble etter hvert foretrukket. Mot midten av 1800-tallet hadde rasen spredt seg til andre europeiske land, og i 1888 forelsket Dronning Victoria seg i rasen, noe som bidro til rasens popularitet. Britiske oppdrettere avlet så frem en hund av mindre størrelse med stadig mer pels.

Personlighet

Dette er livlige og energiske små hunder som er veldig lojale mot familiene sine. Pomeranian-hunder elsker å bli båret og hjelpes rundt, men ikke overdriv dette, da de trenger å kunne stå på sine egne fire ben! Dette er gode vakthunder, siden de er veldig høylytte. Til tross for deres milde og kjærlige natur må man passe godt på, særlig rundt yngre barn, da de er ganske skjøre, og benbrudd ikke er helt uvanlig for rasen.

Helse

Som mange andre små raser kan de lide av kneskåler som kommer ut av ledd. Andre vanlige problemer for denne rasen er øyesykdommer, en lidelse som gir hårtap og et luftrørsproblem som forårsaker hoste.

Mosjon

Pomeranian-hunder krever lite mosjon og er relativt fornøyd med korte turer eller en løpetur i hagen med sine eiere. De klarer imidlertid å gå nokså langt før de blir slitne.

Ernæring

Miniatyrhunder har rask metabolisme, noe som betyr at de forbrenner energi raskt, selv om deres små mager betyr at de må spise lite og ofte. Mat til små raser er spesielt designet med passende nivåer av sentrale næringsstoffer og mindre biter som passer for små munner. Dette oppmuntrer også til tygging og forbedrer fordøyelsen.

Stell

I ungdomsårene kreves ekstra pelsstell når pelsen byttes ut, men når dette har skjedd, kan pelsstellet reduseres til et par ganger i uken. Se regelmessig etter floker i underpelsen. Ikke bruk en for fin kam, da dette vil skade underpelsen og ødelegge fylden. Pelsen bør kjemmes godt med en grov kam og deretter børstes lett. Sporadisk trimning er nødvendig rundt føttene.

Beste hunderaser for barn

Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig – og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.

hund

Er dette den rette rasen for deg?

Alle hunder har sin egen, unike personlighet, men enkelte instinkter og atferdstrekk er medfødt. Prøv rasevelgeren vår, og finn ut hvilke hunderaser som best passer dine preferanser og din livsstil. Hvis du og hunden liker de samme tingene vil det være større sjanse for at dere får et lykkelig og rikt liv sammen

Hva du så kan tenke på

Adopsjon

Det er utrolig tilfredsstillende å adoptere en hund fra et dyremottak eller et omplasseringssenter. Det betyr ofte å tilby hunden et nytt liv. Det er mange hunder som venter på et kjærlig og fast hjem. Anerkjente sentre vil være svært nøye med å tilpasse riktig hund til rett person. Staben lærer så mye de kan om hundene de får inn, og vil bruke tid på å bli kjent med deg, familien din og livsstilen du/dere har før de matcher deg med noen av hundene de har. De vil også gi deg råd og besvare eventuelle spørsmål du måtte ha før og etter adopsjonen. Klikk her for mer informasjon.

Finne en god oppdretter

Hvis du har bestemt deg for en rasevalp, er det best å finne en kjent oppdretter. Ta kontakt med Kennelklubben eller en raseklubbsekretær som kan ha en liste over tilgjengelige kull, eller som kan sette deg i kontakt med oppdrettere i området der du bor. Forsøk å velge en oppdretter som er del av Kennelklubbens garanterte oppdrettsplan. Besøk hundeutstillinger for å møte oppdrettere personlig og spørre om tilgjengelige valper for rasen du har valgt.

Ønske hunden velkommen hjem

Dette er en utrolig spennende tid, uansett om du kommer hjem med en liten valp eller om du gir en voksen hund et nytt hjem. Mens du venter på den store dagen, kan du trenge noe å konsentrere deg om. Heldigvis er det en del ting du må ordne før du ønsker nykomlingen velkommen hjem.