Alaskan malamute

Opprinnelse

En nomadisk inuit-stamme fra Nordvest-Alaska, kalt Mahlemutter, utviklet denne rasen for å trekke tung last i ekstremt tøft vær og som hjelp til jakt. Rasen deler forfedre med andre arktiske raser, som samoyed og sibirsk husky, selv om den ikke ble utviklet for fart, men for kraft. Med sin tykke, doble pels og styrke og utholdenhet er det ikke overraskende at malamute-rasen har bidratt til transport av last på polarekspedisjoner – noe få andre raser ville ha tålt.

Personlighet

Den ser kanskje ut som en ulv, men oppfører seg ikke som en! Malamute-hunden er en kjærlig, vennlig hund, men kanskje ikke den ideelle rasen for en førstegangseier. Den elsker å grave og ule, og kan ha et sterkt jaktinstinkt etter små, pelskledde skapninger – det være seg ekorn, katter eller små hunder. Grundig tidlig sosialisering og løpende trening gjennom livet – inkludert arbeid med pålitelig tilbakekalling – er derfor viktig.

Helse

Som mange andre raser kan alaskan malamute lide av arvelige øyesykdommer og hoftedysplasi (en tilstand som kan føre til bevegelsesproblemer). Test av øyne og vurdering av hofter før avl er derfor viktig.

Mosjon

Malamute-hunden trenger minst to timer mosjon per dag, helst mer. Den elsker å trekke, så tidlig båndtrening er viktig! Mange liker canicross, der hunden løper sammen med eieren, men unngå overdreven trening i varmt vær.

Ernæring

Store hunderaser har større appetitt og trenger også en annen balanse mellom næringsstoffer, herunder mineraler og vitaminer, enn mindre raser. Alaskan malamute har en tendens til oppblåsthet og mageproblemer; mindre, hyppigere måltider kan bidra til å minimere denne risikoen.

Stell

Med en tykk underpels som kan være så dyp som fem centimeter, og en tykk, grov overpels, er malamute-rasen godt beskyttet mot hardt vær. Men i et sentraloppvarmet hus kan det bli betydelig røyting! Daglig børsting vil bidra til å fange opp mye løst hår.