Retriever (Chesapeake Bay)

Chesapeake Bay Retriever

Chesapeake bay retriever er en stor, muskuløs og kraftig hund med svømmeføtter og en vannavstøtende kort og tykk pels med en fet overpels og en fin, ullaktig underpels. Pelsen er beskrevet som "dødt gress", en farge mellom strå til bregner. Rasen kan også være rød/gylden eller brun. Voksne hanner har en høyde på rundt 58–66 cm og veier mellom 29,5 og 36,4 kg. Voksne tisper har en høyde på rundt 53–61 cm og veier mellom 25 og 31,8 kg.

  • Hund som egner seg for førstegangseiere
  • Noe trening påkrevd
  • Jeg liker energiske turer
  • Liker å gå i mer enn to timer om dagen
  • Stor hund
  • Lite sikling
  • Krever stell én gang i uken
  • Ikke-allergivennlig rase
  • Stille hund
  • Ikke en vakthund
  • Fabelaktig sammen med andre kjæledyr
  • Flott familiehund

Opprinnelse

Chesapeake bay retriever er en amerikansk rase som ble utviklet fra britiske hunder, og som ble utviklet av nybyggerne til å arbeide i vann, hente and og andre fugler. En historie forteller at et skip med to newfoundland-valper ombord grunnstøtte ved kysten av Maryland i 1807. Valpene ble gitt til redningsmennene som en takk. Begge hundene ble paret med lokale hunder, og de resulterende valpene ble krysset med flat coated og curly coated retrievere, irsk vannspaniel og coonhund for å produsere den chesapeake-typen vi kjenner i dag.

Personlighet

Chesapeake bay retriever kan ha et selvstendig vesen, men er samtidig veldig hengivne. De elsker barn, selv om leken kan bli litt voldsom til tider. Chesapeake bay retriever er naturlig beskyttende og har et muntert og våkent syn på livet. Den setter pris på fellesskapet med andre hunder og mennesker. Dette er ikke den beste hunderasen for nybegynnere.

Helse

Som mange raser kan den lide av ulike arvelige øyesykdommer og hoftedysplasi (en tilstand som kan føre til bevegelsesproblemer). Test av øyne og vurdering av hofter før avl er derfor viktig.

Mosjon

Chesapeake bay retriever krever mye mosjon og kan utvise dårlig atferd hvis den ikke får nok aktivitet. De elsker vann, svømming og henting, og trenger minst to timer daglig mosjon. Dette er ikke den ideelle hunden for byliv eller livsstiler med lite aktivitet.

Ernæring

Store hunderaser har større appetitt og trenger også en annen balanse mellom næringsstoffer, herunder mineraler og vitaminer, enn mindre raser. Chesapeake bay retriever har en tendens til oppblåsthet og mageproblemer; mindre, hyppigere måltider kan bidra til å minimere denne risikoen.

Stell

Pelsen på chesapeake er tykk og kort med en tett ullaktig underpels. Pelsen kan være bølget, men er ikke generelt krøllete. Den føles fet når den berøres. Du anbefales ikke å vaske denne hunden, da det kan skade den vannavstøtende pelsen. Vær også forsiktig med børsting, noe som bare skal være nødvendig når hunden røyter. Børsting vil fjerne de døde og løse hårene. Bading og overdreven børsting kan skade pelsens struktur.

Beste hunderaser for barn

Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig – og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.

hund

Er dette den rette rasen for deg?

Alle hunder har sin egen, unike personlighet, men enkelte instinkter og atferdstrekk er medfødt. Prøv rasevelgeren vår, og finn ut hvilke hunderaser som best passer dine preferanser og din livsstil. Hvis du og hunden liker de samme tingene vil det være større sjanse for at dere får et lykkelig og rikt liv sammen

Hva du så kan tenke på

Adopsjon

Det er utrolig tilfredsstillende å adoptere en hund fra et dyremottak eller et omplasseringssenter. Det betyr ofte å tilby hunden et nytt liv. Det er mange hunder som venter på et kjærlig og fast hjem. Anerkjente sentre vil være svært nøye med å tilpasse riktig hund til rett person. Staben lærer så mye de kan om hundene de får inn, og vil bruke tid på å bli kjent med deg, familien din og livsstilen du/dere har før de matcher deg med noen av hundene de har. De vil også gi deg råd og besvare eventuelle spørsmål du måtte ha før og etter adopsjonen. Klikk her for mer informasjon.

Finne en god oppdretter

Hvis du har bestemt deg for en rasevalp, er det best å finne en kjent oppdretter. Ta kontakt med Kennelklubben eller en raseklubbsekretær som kan ha en liste over tilgjengelige kull, eller som kan sette deg i kontakt med oppdrettere i området der du bor. Forsøk å velge en oppdretter som er del av Kennelklubbens garanterte oppdrettsplan. Besøk hundeutstillinger for å møte oppdrettere personlig og spørre om tilgjengelige valper for rasen du har valgt.

Ønske hunden velkommen hjem

Dette er en utrolig spennende tid, uansett om du kommer hjem med en liten valp eller om du gir en voksen hund et nytt hjem. Mens du venter på den store dagen, kan du trenge noe å konsentrere deg om. Heldigvis er det en del ting du må ordne før du ønsker nykomlingen velkommen hjem.