Dobermann

Dobermann

Dette er en moderat stor, kraftig, men likevel elegant hund. Pelsen er glatt, kort og kan komme i brun, svart, blå eller lysebrun (også kjent som Isabella) med rustmerker. Kroppsholdningen skal være stolt, og hunden skal kunne sammenlignes med en engelsk fullblodshest. Voksne hanner har en høyde på rundt 69 cm og tisper 65 cm. Voksne hunder veier rundt 32–45 kg.

  • Hund som egner seg for eier med erfaring
  • Ekstra trening påkrevd
  • Jeg liker aktive turer
  • Mye mosjon
  • Stor hund
  • Lite sikling
  • Krever stell én gang i uken
  • Ikke-allergivennlig rase
  • Stille hund
  • Vakthund. Bjeffer, varsler og beskytter fysisk
  • Kan trenge trening for å komme overens med andre kjæledyr
  • Kan trenge trening for å komme overens med andre barn

Opprinnelse

Rasen skal ha oppstått da Herr Louis Dobermann, en tysk nattvakt, hundefanger og skatteinnkrever, trengte den ultimate beskyttelseshunden til å følge med ham på rundene. Denne rasen ble så skapt på slutten av 1800-tallet. Det sies at han brukte rottweilere og grand danois for deres størrelse og styrke, greyhound-hunder for deres fart, og manchester terrier for den glatte pelsen og grasiøse holdning, samt terrierens tålmodighet. Andre raser som kan ha vært brukt, er schnauzer, tysk pinscher, schäfer, korthåret pointer og weimaraner. Den første dobermann-rasen (eller "Dobie") ble registrert i det tyske avlsregisteret i 1893.

Personlighet

Dobermann-hunder trenger mental og fysisk aktivitet. De må trenes tilfredsstillende, da hunder som kjeder seg, vil kunne utvikle atferdsproblemer. Med tidlig sosialisering overfor andre hunder, kjæledyr og barn kan dobermann være en flott familiehund. Den er lojal og hengiven, og vil garantert beskytte hjemmet. Den har en tendens til å være en "enmannshund" og vil ikke tolerere å bli ertet, så barn må lære seg hvordan de skal oppføre seg rundt hunden. Eieren er til syvende og sist ansvarlig for hundens atferd. Hvis du ikke har godt med tid eller mangler erfaring med hunder, er dette ikke rasen for deg.

Helse

De vanligste helseproblemene som oppstår i dobermann-hunder, er hjertesykdom, et problem med ryggvirvlene i nakken (Wobblers syndrom) og von Willebrands sykdom (en blodpropplidelse). Som mange raser kan den lide av ulike arvelige øyesykdommer og hoftedysplasi (en tilstand som kan føre til bevegelsesproblemer). Test av øyne og vurdering av hofter før avl er derfor viktig.

Mosjon

Frem til hunden er 12 måneder gammel bør treningen bare bestå av korte, men hyppige økter. Overtrening av hunden kan føre til leddproblemer. Dette er en aktiv rase som vil elske å løpe fritt uten bånd. Minst to timer daglig mosjon anbefales for en frisk voksen dobermann, i tillegg til løpende trening.

Ernæring

Store hunderaser har større appetitt og trenger også en annen balanse mellom næringsstoffer, herunder mineraler og vitaminer, enn mindre raser. Dobermann har en tendens til oppblåsthet og mageproblemer; mindre, hyppigere måltider kan bidra til å minimere denne risikoen.

Stell

Dobermann krever svært lite pelsstell. En god gnidning med børstehanske vil fjerne døde eller løse hår.

Beste hunderaser for barn

Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig – og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.

hund

Er dette den rette rasen for deg?

Alle hunder har sin egen, unike personlighet, men enkelte instinkter og atferdstrekk er medfødt. Prøv rasevelgeren vår, og finn ut hvilke hunderaser som best passer dine preferanser og din livsstil. Hvis du og hunden liker de samme tingene vil det være større sjanse for at dere får et lykkelig og rikt liv sammen

Hva du så kan tenke på

Adopsjon

Det er utrolig tilfredsstillende å adoptere en hund fra et dyremottak eller et omplasseringssenter. Det betyr ofte å tilby hunden et nytt liv. Det er mange hunder som venter på et kjærlig og fast hjem. Anerkjente sentre vil være svært nøye med å tilpasse riktig hund til rett person. Staben lærer så mye de kan om hundene de får inn, og vil bruke tid på å bli kjent med deg, familien din og livsstilen du/dere har før de matcher deg med noen av hundene de har. De vil også gi deg råd og besvare eventuelle spørsmål du måtte ha før og etter adopsjonen. Klikk her for mer informasjon.

Finne en god oppdretter

Hvis du har bestemt deg for en rasevalp, er det best å finne en kjent oppdretter. Ta kontakt med Kennelklubben eller en raseklubbsekretær som kan ha en liste over tilgjengelige kull, eller som kan sette deg i kontakt med oppdrettere i området der du bor. Forsøk å velge en oppdretter som er del av Kennelklubbens garanterte oppdrettsplan. Besøk hundeutstillinger for å møte oppdrettere personlig og spørre om tilgjengelige valper for rasen du har valgt.

Ønske hunden velkommen hjem

Dette er en utrolig spennende tid, uansett om du kommer hjem med en liten valp eller om du gir en voksen hund et nytt hjem. Mens du venter på den store dagen, kan du trenge noe å konsentrere deg om. Heldigvis er det en del ting du må ordne før du ønsker nykomlingen velkommen hjem.