Dette er en moderat stor, kraftig, men likevel elegant hund. Pelsen er glatt, kort og kan komme i brun, svart, blå eller lysebrun (også kjent som Isabella) med rustmerker. Kroppsholdningen skal være stolt, og hunden skal kunne sammenlignes med en engelsk fullblodshest. Voksne hanner har en høyde på rundt 69cm og tisper 65 cm. Voksne hunder veier rundt 32–45kg.
Dobermann-hunder trenger mental og fysisk aktivitet. De må trenes tilfredsstillende, da hunder som kjeder seg, vil kunne utvikle atferdsproblemer. Med tidlig sosialisering overfor andre hunder, kjæledyr og barn kan dobermann være en flott familiehund. Den er lojal og hengiven, og vil garantert beskytte hjemmet. Den har en tendens til å være en "enmannshund" og vil ikke tolerere å bli ertet, så barn må lære seg hvordan de skal oppføre seg rundt hunden. Eieren er til syvende og sist ansvarlig for hundens atferd. Hvis du ikke har godt med tid eller mangler erfaring med hunder, er dette ikke rasen for deg.
Rasen skal ha oppstått da Herr Louis Dobermann, en tysk nattvakt, hundefanger og skatteinnkrever, trengte den ultimate beskyttelseshunden til å følge med ham på rundene. Denne rasen ble så skapt på slutten av 1800-tallet. Det sies at han brukte rottweilere og grand danois for deres størrelse og styrke, greyhound-hunder for deres fart, og manchester terrier for den glatte pelsen og grasiøse holdning, samt terrierens tålmodighet. Andre raser som kan ha vært brukt, er schnauzer, tysk pinscher, schäfer, korthåret pointer og weimaraner. Den første dobermann-rasen (eller "Dobie") ble registrert i det tyske avlsregisteret i 1893.
