Parson russell-terrier

Parson Jack Russell Terrier (Short/smooth coat)

Parson russell-terrier er en relativt liten, aktiv og livlig terrier. De har nokså lange ben, som var ideelle for å holde tritt med hestene; men kroppen er formet slik at de også klarer å komme seg inn på små steder. De er hvite eller hovedsakelig hvite med brune, sitronfargede eller svarte merker (vanligvis sett på hodet eller halen). Voksne hanner har en høyde på rundt 36 cm og tisper 33 cm. De veier mellom 5 og 8 kg.

  • Hund som egner seg for førstegangseiere
  • Noe trening påkrevd
  • Jeg liker aktive turer
  • Liker å gå i en time om dagen
  • Liten hund
  • Lite sikling
  • Krever stell én gang i uken
  • Ikke-allergivennlig rase
  • Snakksalig og pratsom hund
  • Vakthund. Bjeffer og varsler
  • Kan trenge trening for å komme overens med andre kjæledyr
  • Kan trenge trening for å komme overens med andre barn

Opprinnelse

Parson russell-terrier ble som rase utviklet og etablert på 1700-tallet i Devon av presten John Russell. John Russell ble født inn i en revejaktfamilie i 1795. Han ville ha en hund som kunne holde tritt med hestene, løpe sammen med jakthundene, og som samtidig var liten nok til å lokke revene ut fra hiene deres. Da han studerte i Oxford, så han og kjøpte en perfekt hund til dette formålet – en hund som tilhørte melkemannen. Det antas at dette var den første hunden som skulle bli kjent som en jack russell. Under sin tid som prest viet John Russell seg til både kirken og til oppdrett av terrier til revejakt.

Personlighet

Generelt er parson russell-terrier en vennlig, hengiven og kjærlig hund med mye personlighet. De er gode kjæledyr for aktive familier og må sosialiseres fra tidlig alder, spesielt med hunder og andre hunder. Hageelskere vil snart oppdage at graving er en av denne hundens favorittsysler!

Helse

Parson russell-terrier er som de fleste terriere en generelt sunn og frisk rase. Som med mange andre raser kan de lide av arvelige øyesykdommer, og derfor anbefales øyetesting av avlshunder.

Mosjon

Denne hunden, som er en aktiv liten terrier, bør ha mye mosjon. Den liker få ting bedre enn lange gåturer der den kan gå fritt uten bånd og snuse og følge spor. Jobb godt med en pålitelig tilbakekalling før du lar den gå uten bånd, da parson russell-terrier har en tendens til "selektiv døvhet"!

Ernæring

Små hunder har rask metabolisme, noe som betyr at de forbrenner energi raskt, selv om deres små mager betyr at de må spise lite og ofte. Mat til små raser er spesielt designet med passende nivåer av sentrale næringsstoffer og mindre biter som passer for små munner. Dette oppmuntrer også til tygging og forbedrer fordøyelsen.

Stell

Parson russell-terrier kan ha en ru, fliset eller glatt pels med en tett underpels. Stripping er vanligvis nødvendig minst to ganger i året, og de døde hårene plukkes for hånd. Oppdretteren bør gi fullstendig informasjon om hva som kreves. En ukentlig gjennombørsting er også nødvendig.

Beste hunderaser for barn

Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig – og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.

hund

Er dette den rette rasen for deg?

Alle hunder har sin egen, unike personlighet, men enkelte instinkter og atferdstrekk er medfødt. Prøv rasevelgeren vår, og finn ut hvilke hunderaser som best passer dine preferanser og din livsstil. Hvis du og hunden liker de samme tingene vil det være større sjanse for at dere får et lykkelig og rikt liv sammen

Hva du så kan tenke på

Adopsjon

Det er utrolig tilfredsstillende å adoptere en hund fra et dyremottak eller et omplasseringssenter. Det betyr ofte å tilby hunden et nytt liv. Det er mange hunder som venter på et kjærlig og fast hjem. Anerkjente sentre vil være svært nøye med å tilpasse riktig hund til rett person. Staben lærer så mye de kan om hundene de får inn, og vil bruke tid på å bli kjent med deg, familien din og livsstilen du/dere har før de matcher deg med noen av hundene de har. De vil også gi deg råd og besvare eventuelle spørsmål du måtte ha før og etter adopsjonen. Klikk her for mer informasjon.

Finne en god oppdretter

Hvis du har bestemt deg for en rasevalp, er det best å finne en kjent oppdretter. Ta kontakt med Kennelklubben eller en raseklubbsekretær som kan ha en liste over tilgjengelige kull, eller som kan sette deg i kontakt med oppdrettere i området der du bor. Forsøk å velge en oppdretter som er del av Kennelklubbens garanterte oppdrettsplan. Besøk hundeutstillinger for å møte oppdrettere personlig og spørre om tilgjengelige valper for rasen du har valgt.

Ønske hunden velkommen hjem

Dette er en utrolig spennende tid, uansett om du kommer hjem med en liten valp eller om du gir en voksen hund et nytt hjem. Mens du venter på den store dagen, kan du trenge noe å konsentrere deg om. Heldigvis er det en del ting du må ordne før du ønsker nykomlingen velkommen hjem.