Sanktbernhardshund (mellomlang/lang pels)

Sanktbernhardshund (mellomlang/lang pels)

Sanktbernhardshund er en av de lettest gjenkjennelige rasene og står høyt med en massiv kroppsbygning. Dette er muskuløse hunder med kraftige, imponerende hoder som er i stand til å forflytte seg i svært ulendt terreng med rolige, jevne bevegelser. Rasen kan være oransje, mahogny-brungul, rød-brungul eller hvit med flekker i disse fargene. Voksne hanner har en høyde på minst 75 cm og hunner 70 cm. Vekten er ca. 68–91 kg.

Sanktbernhardshund (mellomlang/lang pels)
  • Størrelseskategori: Gigant
  • Krav til pelsstell: Mer enn én gang i uken
Sanktbernhardshund (mellomlang/lang pels)
  • Røyting: Mye
  • Allergier: Nei
  • Støy: Som regel stille
  • Gruppe NKK: Pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder
Sanktbernhardshund (mellomlang/lang pels)
  • Andre kjæledyr: Høy
  • Egnethet som vakthund: Middels

Opprinnelse

Sanktbernhardshunder har fått navnet fra herberget ved det store St. Bernhardspasset, grunnlagt i år 980 av St. Bernard de Menthon, som et tilfluktssted for reisende gjennom det farlige alpelandskapet mellom Sveits og Italia. I 1707 innså de overarbeidede munkene at hunder med deres overlegne nese, styrke og værbestandige pels var bedre rustet til å redde reisende, takket være deres naturlige retningssans, og de opprettet sitt eget avlsprogram med hunder som de kalte for alpe-mastiff. Det finnes mange redningshistorier, blant annet om en av de mest kjente hundene, Barry, som reddet livene til 40 personer.

Personlighet

Sanktbernhardshundens karakter kan oppsummeres i uttrykket "snill kjempe". De har et godt humør, er pålitelige og elsker familielivet. Dette er veldig lojale hunder som sjelden bjeffer, men som vil forsvare deg og ditt hvis de anser det som nødvendig. De aksepterer normalt andre husdyr uten problemer. Unge hunder må fra tidlig alder læres opp til ikke å trekke i båndet, da denne vanen vil være vanskelig å bryte når de er eldre.

Helse

De mest alvorlige helseproblemene for sanktbernhardshund er forskjellige bensykdommer, inkludert benkreft, epilepsi og hjertesykdom. Som mange raser kan den også lide av arvelige øyesykdommer og hofte- og albuedysplasi (en tilstand som kan føre til bevegelsesproblemer). Test av øyne og vurdering av hofter før avl er derfor viktig.

Mosjon

Trening av valper må gjøres veldig gradvis for å unngå å overbelaste deres voksende ben og skjøre vev, og selv med voksne hunder må treningen bygges opp gradvis. Når det er sagt, så trenger de egentlig ikke særlig mye mosjon med tanke på størrelsen – omtrent en time per dag for en voksen hund

Ernæring

Store hunder har større appetitt enn andre hunder og trenger også en annen balanse mellom mineraler og vitaminer som støtter forskjellige ledd- og bruskbehov. Sanktbernhardshunder har en tendens til oppblåsthet og mageproblemer; mindre, hyppigere måltider kan bidra til å minimere denne risikoen.

Stell

Rasen kommer med to typer pels – glatt og ru. Den glatte er korthåret og den rue er langhåret. Pelsstellet er ikke et problem bortsett fra mengden pels man må jobbe seg gjennom! De må børstes eller kjemmes flere ganger i uken for å fjerne løse hår. Ørene skal holdes rene og øynene kontrolleres regelmessig, spesielt hunder med hengende øyelokk. Sanktbernhardshunder er renslige dyr, men har en tendens til å sikle.