Great Dane

Great Dane

Grand danois er en veldig stor hund som er muskuløs og sterk. Hodet er rektangulært og langt. Den korte, slanke pelsen kan være lysebrun, svart, brungul og harlekin i fargen. Ved 18 måneder bør denne hundens minimumshøyde ideelt sett være 76 cm og vekten 54 kg. Tisper med samme alder skal være minst 71 cm høye og veie 46 kg.

  • Hund som egner seg for eier med erfaring
  • Ekstra trening påkrevd
  • Jeg liker aktive turer
  • Liker å gå i en til to timer om dagen
  • Kjempestor hund
  • Lite sikling
  • Krever stell én gang i uken
  • Ikke-allergivennlig rase
  • Snakksalig og pratsom hund
  • Vakthund. Bjeffer, varsler og beskytter fysisk
  • Kan trenge trening for å komme overens med andre kjæledyr
  • Kan trenge trening for å komme overens med andre barn

Opprinnelse

Hunder som ligner på grand danois, har blitt sett på tegninger i egyptiske gravkammer helt tilbake til år 2200 f.Kr. Disse hadde kortere ben og lignet på mastiff-hunder i kroppstype. Disse typene hunder ble via handelsmenn brakt til mange andre land. Det var i Tyskland at rasen ble videreutviklet til hunden som vi kjenner i dag. Det antas at den opprinnelige mastiff-typen ble krysset med en greyhound for å gi den smidige, slanke hunden som vi i dag kjenner som grand danois. De ble først brukt som oksehetsere, og i 1592 ble de brukt av adelen til jakt på villsvin. På 1800-tallet ble den brukt av grunneiere for storjakt.

Personlighet

Grand danois er en hengiven hund. De kan knytte seg veldig nært til familien og nære venner som kommer ofte på besøk, og er en ideell rase for aktive familier. De er gode vakthunder som er raske til å varsle familien om fremmede på vei mot deres territorium. Sosialisering og trening av valper er av særlig betydning for denne kjempen av en hund.

Helse

Grand danois er predisponert for en rekke problemer som er vanlige hos store hunderaser, blant annet en spesifikk magesykdom (gastrisk dilatasjonsvolvulus), hjertesykdom, en rekke benlidelser og en bestemt type aggressiv benvulst (osteosarkom).

Mosjon

En frisk voksen hund vil trenge rundt to timer mosjon hver dag. De liker turer og vil gjerne være sammen med familien på friluftsaktiviteter, men de liker også å tilbringe tid foran peisen og få så mye kos som mulig fra menneskene rundt seg. Mosjon må gis i begrensede mengder i vekstperioden, da for mye av dette kan forårsake alvorlige ben-, ledd- og muskelproblemer.

Ernæring

Kjempehunder har større appetitt enn andre hunder og trenger også en annen balanse mellom mineraler og vitaminer som støtter forskjellige ledd- og bruskbehov. Grand danois har en tendens til oppblåsthet og mageproblemer; mindre, hyppigere måltider kan bidra til å minimere denne risikoen.

Stell

Den korte, slanke og tette pelsen krever lite stell – en gang per 7 til 10 dager. De kan stelles med en børstehanske som fjerner løse og døde hår.

Beste hunderaser for barn

Selv om mange hunder tradisjonelt blir ansett som flinke med barn, må alle hunder og barn lære hvordan de kan samhandle best mulig – og å respektere hverandre og være trygge sammen. Likevel bør hunder og småbarn aldri være alene sammen, og voksne bør følge med på all interaksjon mellom dem.

hund

Er dette den rette rasen for deg?

Alle hunder har sin egen, unike personlighet, men enkelte instinkter og atferdstrekk er medfødt. Prøv rasevelgeren vår, og finn ut hvilke hunderaser som best passer dine preferanser og din livsstil. Hvis du og hunden liker de samme tingene vil det være større sjanse for at dere får et lykkelig og rikt liv sammen

Hva du så kan tenke på

Adopsjon

Det er utrolig tilfredsstillende å adoptere en hund fra et dyremottak eller et omplasseringssenter. Det betyr ofte å tilby hunden et nytt liv. Det er mange hunder som venter på et kjærlig og fast hjem. Anerkjente sentre vil være svært nøye med å tilpasse riktig hund til rett person. Staben lærer så mye de kan om hundene de får inn, og vil bruke tid på å bli kjent med deg, familien din og livsstilen du/dere har før de matcher deg med noen av hundene de har. De vil også gi deg råd og besvare eventuelle spørsmål du måtte ha før og etter adopsjonen. Klikk her for mer informasjon.

Finne en god oppdretter

Hvis du har bestemt deg for en rasevalp, er det best å finne en kjent oppdretter. Ta kontakt med Kennelklubben eller en raseklubbsekretær som kan ha en liste over tilgjengelige kull, eller som kan sette deg i kontakt med oppdrettere i området der du bor. Forsøk å velge en oppdretter som er del av Kennelklubbens garanterte oppdrettsplan. Besøk hundeutstillinger for å møte oppdrettere personlig og spørre om tilgjengelige valper for rasen du har valgt.

Ønske hunden velkommen hjem

Dette er en utrolig spennende tid, uansett om du kommer hjem med en liten valp eller om du gir en voksen hund et nytt hjem. Mens du venter på den store dagen, kan du trenge noe å konsentrere deg om. Heldigvis er det en del ting du må ordne før du ønsker nykomlingen velkommen hjem.