Aggressiv atferd hos katter

Selv om våre firbeinte venner er kjærlige og forsiktige mesteparten av tiden, kan de av og til være i dårlig humør, akkurat som oss, og aggresjon er det nest vanligste atferdsproblemet hos katter, etter uønsket urinering.
Aggressiv atferd hos katter
Aggressiv atferd hos katter
Aggressiv atferd hos katter

Siden katter er utviklet for å være rovdyr på toppen av næringskjeden, er aggresjon en integrert del av atferden. Katter bruker aggresjon til mange formål, som å fange og drepe et bytte, forsvare seg og territoriet sitt, og å jage vekk rivaliserende katter.

Forhåpentligvis kommer ikke katten til å vise aggresjon mot deg hjemme, men hvis det skjer, er det flere ting du kan gjøre for å forstå og løse eventuelle problemer

Hvis katten din oppfører seg aggressivt, må du spørre deg selv hvorfor. Er den engstelig eller redd for noe? Har den det vondt? Forsvarer den territoriet sitt? Leker den rett og slett for voldsomt og holder ikke tenner og klør i sjakk? Eller virker det som om den jakter på deg som om du er et bytte?

Det er mange grunner til at katter oppfører seg aggressivt, og de fleste grunnene er helt normale, selv om de kanskje er upassende i et hjem. Av og til kan det være midlertidig, forårsaket av spesielle situasjoner (kanskje den har truffet en rivaliserende katt), mens det noen ganger kan være innebygget i kattens personlighet – mangel på sosial omgang i ung alder er ofte en årsak til aggresjon.

Det er alltid en god idé å få katten sjekket hos veterinæren hvis den har blitt aggressiv, bare for å utelukke at oppførselen ikke kommer av smerte eller ubehag. Smerteindusert aggresjon er vanlig, så hvis veterinæren kan gjøre katten mer komfortabel, vil den sannsynligvis bli mye mindre irritabel.

angry

De fleste katter elsker å bli klappet og kjælt med – det er derfor de appellerer til oss og en av mange grunner til at de er perfekte kjæledyr. Men noen katter liker ikke å bli klappet, kanskje på grunn av dårlig behandling da de var små, eller fordi de rett og slett ikke ble håndtert nok mens de var kattunger. Uansett hva som er grunnen, bør du begynne forsiktig med å gi katten tid til å venne seg til håndtering.

Dette gjøres best ved å klappe og stryke katten i korte, men hyppige økter, noe som bør være en positiv og tilfredsstillende opplevelse for katten. Styr klar av følsomme områder som magen og halen, og stryk katten på toppen av hodet, ned mot skuldrene og langs ryggen. Snakk betryggende til katten og gi kanskje en liten belønning, hvis du vet at den motiveres av en smakfull godbit!

Avslutt økten mens katten fortsatt er fornøyd med å bli klappet, men hold et godt øye med kroppsspråket. Hvis malingen stopper, øynene utvider seg, kroppen stivner, halen beveger seg eller ørene blir flate, bør du avslutte økten med en gang og prøve igjen noen timer senere. Hvis du hører at katten knurrer, og særlig hvis den hveser, hold deg unna og gi den rom – en hvesende katt er ikke en glad katt!

Øk gradvis lengden på øktene med klapping, men ha realistiske forventninger til hva du kan oppnå. Noen katter liker rett og slett ikke å bli løftet eller kilt på magen.

Denne metoden kan også brukes på aggressive katter, som kan være kjærlige og like å bli klappet ett øyeblikk, for så å glefse eller klore etter deg i neste øyeblikk. Dette kan forståelig nok være lite hyggelig, fordi det kan virke som om katten ikke liker deg, men dette er ikke tilfelle. Denne formen for aggresjon betyr vanligvis at katten er forvirret og opplever at den har to ulike identiteter, både som kjæledyr og ensomt rovdyr som må passe på seg selv, derfor slår den instinktivt ut.

cat on the grass

Selv om det kan være sjokkerende, bør du prøve å holde deg rolig hvis du blir klort eller bitt av en aggressiv katt. Roping, brå bevegelser og fysisk gjengjeldelse vil bare skremme katten og gjøre det mindre sannsynlig at den aksepterer kos og klapp i fremtiden.

Sørg for å rengjøre rifter eller sår med varmt såpevann og antiseptisk krem. Søk legehjelp hvis såret blir infisert, eller hvis du utvikler symptomer som feber, hodepine eller hovne lymfekjertler.

blue health

Når katten leker er det vanlig at den oppfatter det den leker med som et ‘bytte’, derfor bør du ikke leke med nakne hender, da du kan bli bitt og klort. Bruk i stedet en lekestang eller en fjernstyrt leke for å kunne leke med katten på trygg avstand.

Omdirigert jakt ses ofte hos innekatter som har begrenset mulighet til å få utløp for sitt naturlige jaktinstinkt ute, noe som medfører at de kan ligge på lur bak en dør og angripe deg når du passerer. Som med de fleste atferdsproblemer hos katter, er det best å ignorere det. Stå stille, ikke si noe og ikke reager. Hvis du ikke gjør noe, vil katten miste interessen. Hvis du mistenker at katten skal til å angripe deg, avled oppmerksomheten dens ved å rulle en leke over gulvet som den kan springe etter.

Noen ganger virker det som om katten blir besatt av et objekt, som synet av en rivaliserende katt eller en fugl utenfor vinduet, og du kan tydelig se på kroppsspråket at den har gått inn i ‘jaktmodus’. Det er vanlig at den omdirigerer aggressiviteten sin til deg hvis du skulle røre katten eller forstyrre den når den er i denne tilstanden, da den kanskje ikke oppfatter at det er deg og tror det er objektet den har jaktet på. Å snakke med betryggende stemme før du nærmer deg, kan hjelpe med å få katten ut av den fokuserte tilstanden. Du kan også rulle en papirball forbi den, for å distrahere den på en trygg måte.

14

Katter kan være enslige skapninger, men de vil som regel kunne komme godt overens med andre katter i familien. Mange katter er veldig kjærlige og omsorgsfulle overfor hverandre, mens andre lærer å tolerere hverandre og gi hverandre fred og ro, gitt at de har stor nok plass til det. Hvis oppholdsrommet er for lite, kan det oftere oppstå krangel.

Katter er vanligvis ikke-konfronterende og foretrekker å rømme unna truende situasjoner, så hvis du har mer enn én katt bør du sørge for at det er nok fluktmuligheter i huset, som klorestativer og ryddige vinduskarmer hvor kattene kan søke tilflukt om de kommer i konflikt med hverandre.

Imidlertid har katter, i likhet med mennesker, mange ulike personlighetstrekk, og noen katter liker simpelthen ikke å dele hjemmet sitt med andre katter, eller de misliker en spesiell katt. I disse tilfellene kan råd fra en atferdskonsulent være nyttig, men noen ganger er omplassering av en av kattene det tryggeste og beste alternativet.

Bruk tid og vær varsom når du introduserer en ny katt i huset, og ikke kjeft på eller straff din nåværende katt hvis den ikke oppfører seg imøtekommende nok i begynnelsen, da dette kan gi katten flere negative assosiasjoner. Gi katten tid og rom til å bli vant til sin nye firbeinte romkamerat, og søk hjelp hos veterinær eller atferdskonsulent om nødvendig.

two cat

Aggresjon mot nabokatter ses vanligvis hos ukastrerte hannkatter, som kan være svært territoriale og rivaliserende. Heldigvis klarer de fleste kastrerte katter å leve temmelig godt sammen, i det minste å tolerere hverandre! Kattene vil prøve å unngå fysisk kontakt så mye som mulig, og foretrekker å bruke kroppsspråk og mjaue trusler til hverandre, før de tilslutt kommer til enighet om deling av sine favorittområder.

I byer hvor det kan være lite plass, kan katter komme i krangel med hverandre hvis de vil bruke det samme området samtidig. Hvis dette er tilfelle, bør du snakke med naboene for å se om dere kan slippe kattene ut til forskjellige tider, sånn at de har mindre sjanse for å treffe på hverandre. Det er også lurt å vente med å slippe ut katten til etter at den har spist, da den vil være roligere og mer fornøyd.